Bioteknologi og genteknologi- kapittel 7
Proteinsyntesen- versjon 1
1. En kopi av et gen lages
DNA-molekylene inne i cellekjernen som inneholder genet blir kopiert. Kopien kalles m-RNA

2. m-RNA sendes ut i cytoplasmaet
Genet m-RNA beveger seg i kjernemembranen gjennom porer og legger seg på et ribosom i cytoplasmaet. En kode blir dannet for en aminosyre: tre og tre av nitrogenbasene i m-RNA. Slik blir DNA-molekylet fortsatt værende i kjernen, og det unngås å bli ødelagt i cytoplasmaet.

3. t-RNA er transportmolekyl som aminosyrene bindes til
Aminosyrer finnes i store mengder i cellen, for det blir hele tiden tilført aminosyrer fra maten vi spiser. Disse aminosyrene binder seg til transportmolekylet t-RNA. Det finnes minst én type t-RNA for hver av de 20 aminosyrer.
4. t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass
Proteinsyntesen- versjon 2
Genene i DNA molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp. Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom. Tre og tre nitrogenbaser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrer bringes inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av t-RNA-molekyler etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Genene i DNA-molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp. Genene i Dna-molekylet inneholder info om hvordan proteiner skal bygges opp. Infoen overføres til et m-RNA-molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom. Tre og tre nitrogenbaser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrer bringes inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av t-RNA-molekyler etter hvert som m-RNA beveger se bortover ribosomet.
Genene i DNA molekylet inneholde informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp. Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom. Tre og tre nitrogenbaser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrer bringes inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av t-RNA-molekyler etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Genene i DNA-molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp. Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl som transporteres ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom. Tre og tre nitrogenbaser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyrer bringes inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av et t-RNA-molekyler etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Noe blir bestemt av miljø og noe av arv, noe er en sammenheng mellom begge. Du kan ha muligheten for å få en sykdom, men så er det miljøet som bestemmer om du får den. Talenter kan gå i arv, men det må bli utfordret og utviklet for at man skal få bruk for det.

Krysning og genmodifisering
Mennesket har 23 par kromosomer som består av cirka 22 000 gener. Hvert gen finnes i flere utgaver, så kombinasjonsmulighetene er enorme.
I avlsarbeid med planter og dyr prøver en å videreføre de utgavene som vi anser som gunstige. Ved genmodifisering benytter en seg av ulike teknikker for å endre gensammensetningen til en organisme.

Genterapi
Friske gener tilføres en pasient i håp om at de skal redusere sykdom. Gener kan tilføres kroppen direkte ved hjelp av virus, eller stamceller fra pasienten kan endres før de føres tilbake. Genterapi er teknisk vanskelig, gir risiko for farlige bivirkninger og er ennå på forskningsstadiet. SKRIV MER!!!!!!!

Etiske spørsmål knyttet til genteknologi
Genteknologi åpner for både spennende og skremmende muligheter. Den nye teknologien gjør at mennesker kan manipulere naturen mer enn tidligere. For å kunne se mulige konsekvenser av våre inngrep må vi ha svært god kunnskap om samspillet i naturen. Disse nye mulighetene stiller oss overfor vanskelige valg og etiske dilemmaer. Kortsiktig nytte og åpenbare fordeler må veies opp mot faren for langsiktig skade på mennesker, mangfold og miljø.

Oppbygging og funksjon til DNA
DNA-molekylet er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og de fire nitrogenbasene adenin A, cytosin C, guanin G og tymin T. Nitrogenbasene danner par: A med T og C med G. Molekylet er en dobbeltspiral, og rekkefølgen av nitrogenbasene utgjør den genetiske koden.
DNA-molekylet styrer produksjonen av proteiner. Tre og tre nitrogenbaser er koder for aminosyrer. DNA-molekylene kopierer seg selv før celler skal dele seg. DNA inneholder all informasjon som trengs for at hele organismen skal kunne utvikle seg og fungere som en helhet. Forklare hvordan DNA lager en kopi av seg selv
Før hver celledeling kopieres DNA-molekylene slik at dattercellene får nøyaktige kopier av alle DNA-molekylene til morcellen.
DNA kopieres ved at tråden går litt fra hverandre, og det blir laget nye tråder med motsatt base på hver side av tråden. Hver gang cellene deler seg mister de litt av tråden, etter 25 ganger er det ikke mulig å fortsette. SKRIV MER!!

Forklare hvordan m-RNA kopieres fra DNA

Oppbygging fra DNA til kromosomer

Hva er et gen
Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppskrifter på proteiner. (Et gen er et avsnitt av et DNA molekyl som inneholder oppskriften på et bestemt protein. Cirka 1-2% av vårt DNA er gener).
Vite at hvert kodon koder for en bestemt aminosyre (forklare hva som menes med den genetiske koden)
Rekkefølgen av baser i genene i DNA bestemmer egenskapene våre. Tre og tre baser utgjør en enhet som kalles en triplett. Rekkefølgen av triplettene bestemmer hvordan proteiner skal settes sammen. Proteiner består av aminosyrer. En triplett er koden for en bestemt aminosyre. Informasjonen om hvordan proteiner skal settes sammen kalles den genetiske koden.

Vite hvordan nye gener oppstår (mutasjon)
Mutasjoner er forandringer som oppstår i arvematerialet. Nitrogenbaser kan enten byttes ut, legges til eller forsvinne. I tillegg kan deler av et kromosom forsvinne eller bytte plass, eller en del kan bli lagt til. Noen mutasjoner fører til sykdom.

Vite hvordan genetisk variasjon oppstår
Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering.

Hvordan foregår utvalg (kunstig og naturlig)?
Mutasjoner kan produsere proteiner som fungerer bedre enn det gamle, og vi får en utvikling. Dette kalles naturlig utvalg.
Ulike sorter med gode egenskaper foredles fram via det vi kaller kunstig seleksjon, altså ved at man bare tar vare på individer med de "riktige" egenskapene. Sorter med god smak, lengre holdbarhet og bedre motstandsdyktighet mot frost eller sykdom er på denne måten avlet fram.

Hvordan påvirkes egenskapene våre av arv og miljø?
Mange av egenskapene våre dannes gjennom et samspill mellom genene og det miljøet vi lever i. Én slik egenskap er kroppshøyde. Kroppshøyden vår er allerede bestemt i arvematerialet vårt, men kosthold har også påvirkning på hvor høye vi blir.

Hva er navnet på byggeklossene i arvestoffet?
Hvilken base binder seg til guanin?
Hvilken forkortelse bruker vi for deoxyreibonukleinsyre?
DNA
Hva kaller vi byggesteinene i proteiner?
Hva bestemmer egenskapene til proteiner?
Det er utvalget av aminosyrer, rekkefølgen av aminosyrene og lengden på polypeptidkjeden som bestemmer hvordan kjeden skal kveile seg opp.
Dette bestemmer hvilke egenskaper proteinet får.
Hva er et gen?
Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppskrifter på proteiner.
Hvor stor del av arvestoffet vårt er gener?
Hvor i cellen finner vi arvestoffet?
Vi finner arvestoffet, DNA, i kromosomene.
Hva er et kromosom?
Et kromosom er et DNA- molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner.
Hvor mange kromosomer inneholder en kroppscelle hos mennesket?
Vi har 23 kromosompar i cellene våre, altså 46 kromosom.

De fleste celler klarer ikke å dele mer enn 25 ganger før de dør. Hvorfor?
Fordi de blir for små til å kunne deles på nytt.
Hva mener vi med genetisk variasjon?
Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering.
Lag din egen figur (med tekst) som viser og beskriver gangen i syntesen av proteiner
Hva er forskjellen mellom DNA og RNA?
DNA er arvestoffet i alle organismer, RNA skiller seg fra DNA ved at det inneholder sukkerarten ribose istedenfor deoksyribose, og ved at nitrogenbasen tymin er erstattet med uracil.
Hvilke oppgaver har mRNA i produksjonen av et protein?
-å transportere informasjonen om proteiners sammensetning fra DNA til ribosomene;
-sendes ut til ribosomene i cytoplasmaet slik at proteinproduksjonen kan komme i gang;
-gir anvisning om hvilken aminosyre som skal på hvilken plass.
Hva skjer med proteinene etter at de har blitt produsert?
Etter at proteinene har blitt produsert avgjør de hva som skal skje i cella og hvordan en organisme blir.
Hvilken DNA sekvens ble denne mRNA sekvensen avlest fra: AUGUUUAAAGGGCCC? - AUG= Methionine
UUU= Phenylalanine
AAA= Lysine
GGG= Glycine
CCC= Proline
Beskriv kort hvordan DNA kopiering foregår. - DNA består av to tråder, G med C og A med T; de to trådene må separeres. Så de nye bokstaver kan settes sammen med de gamle trådene med den samme rekkefølge. Når alle fant sin del har cellen fått to kopier av den forrige DNA-molekyl, og de får samme arvestoff når cellen deler seg og fordeles de to kopiene til de andre celler.

Den genetiske kode for en bestemt aminosyre er satt sammen av de fire basene, A,T, C g G. Disse blir kalt et triplet. Hvor mange ulike kombinasjoner kan vi lage med disse 4 baser?
-AT;TA
-CG-GC
Hva kan du si om det genetiske materialet hos tvinllinger?
Avgjør hvilke av påstandene nedenfor er riktige: a. Alle cellene våre inneholder arvestoff b. En hudcelle har 23 kromosompar c. Ribosomer har en viktig oppgave i proteinsyntesen d. Enzymer er ikke proteiner e. Tymin er alltid bundet til cytosin

Avgjør hvilke påstander som er riktige: a. Mutasjoner er forandringer i basemønsteret i DNA b. En mutasjon som oppstår i hjernen hos en mann kan overføres til barna hans c. Mutasjoner i kjønnsceller fører alltid til kreft

Mutasjoner kan føre til kreft men ikke alle mutasjoner gjør det. Forklar hvordan noen mutasjoner kan føre til at en celle utvikler seg til en kreftcelle
Hvis en mutasjon har oppstått i en del av DNA som har kontrolloppgaver, kan systemet i cellen være ødelagt, og den kan begynne å dele seg ukontrollert.
En arvelig sykdom skyldes en mutasjon som kan ha oppstått i tidligere generasjoner. Likevel arver vi ikke alle mutasjoner som er oppstått hos foreldrene våre. Hvorfor ikke?
Genet som er endret kan inneholde en oppskrift på et protein som fungerer bedre enn det «gamle». Det kan gjøre det nye individet i stand til å klare seg bedre. Det betyr at dette individet også har større muligheter for å forplante seg og føre det forandrende genet videre til nye generasjoner.

Et par som ønsker seg barn har tatt en DNA analyse for å finne ut om de har sykdomsgenet cystisk fibrose. NB: bruk et krysningsskjema til å begrunne svarene dine a. Hvor stor er sjansen for å få et friskt barn dersom be gge foreldrene har sykdomsgenet, men ikke er syke? b. Hvor stor er sjansen for å få et barn som ikke har sykdomsgenet dersom begge foreldre har sykdomsgenet, men ikke er syke? c. Hvor stor er sjanse for å få et friskt barn dersom en av foreldre har sykdomsgenet men ikke er syk? d. Hvor stor er sjansen for å få et barn som ikke har sykdomsgenet når en av foreldre har sykdomsgenet, men ikke er syk

Visse genetiske sykdommer er mer vanlig hos gutter enn hos jenter. Hvorfor er det slik? Gi eksempler på slike sykdommer
Om ei jente skal bli genetisk syk, må både mor være bærer av genet og far være genetisk syk. En gutt trenger derimot bare at moren er bærer av en genetisk sykdom for å bli syk. Fargeblindhet, nyresykdommer og hudsykdommer er eksempler på sykdommer som er arvelige.
Når en kvinne har et recessivt sykdomsgen på et av sine X-kromosomene, får hun ikke sykdommen dersom det andre X-kromosomet har et normalt gen. En mann som har et recessivt sykdomsgen på X-kromosomet får sykdommen. Forklar hvorfor det er slik
Når en kvinne har et friskt x-kromosom, vil det dominere over det syke x-kromosomet. Menn som har et recessivt sykdomsgen på x-kromosomet og et dominerende y-kromosom vil bli syk.
En jente har en bror som har Duchennes muskeldystrofi (DMD). Verken mor eller far har DMD. Jenta lurer på om hennes barn kan få DMD. En venninne sier at det er utelukket, siden barna ikke får gener fra broren. En annen vennine mener at noen av barna kan få DMD. Hva mener du? Gi en begrunnelse.
Det er mulig at hun får et sykt barn dersom hun får en gutt. Dette er fordi hun kan være bærer av DMD genet. | X | Y | X | XX | XY | X | XX | XY |

Hvilke av disse genene er mest miljøbestemt, mest arvelig eller