Tema 14 Individuell oppgave
Kommunikasjonsstrategi
Kunde
Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger
NorgesKreativeFagskole@2012
Av Ine Martine Lorentzen
Sammendrag
Denne oppgaven gikk ut lage en kampanje for å øke antall besøkende til ”De kulturhistoriske samlinger” på Bergen museum. Jeg har laget en mobilapplikasjon og en annonse.
Hovedmålgruppen er barnefamilier i Bergen, hvor barna er i alderen 8-15 år. Barnefamilier er ofte på utkik etter nye opplevelser og ønsker å gjøre ting sammen som en familie. Et museum kan være appellerende til både voksne og barn om man benytter riktig markedsføring.
Kampanje/konseptet jeg har kommet opp med heter ”Ukjent mann trenger navn”. Ideen springer ut i fra at den mannlige mumien på museet ikke har en identitet. Kampanjen oppfordrer kunden til å komme opp med et forslag til navn til mumien, samt besøke museet.
Jeg påvirker målgruppen med ”Ukjent mann trenger navn”-dagen hvor man vil få vite hva mumienavnet blir, samt andre spennende aktiviteter og konkurranser. Samtidig bruker jeg kontrasten ”tegneseriemumie” – men på museet får du oppleve ekte mumier. Dette tror jeg er nysgjerrighetsvekkende for barn, da de mess sann synlig ikke har sett en mumie før.
Jeg ønsker å få frem at man må komme til museet for å oppleve hva det har å by på, samt se ekte mumier. Jeg tror mumiene er det som appellerer til målgruppen i høyest grad. Samtidig kan det å fokusere og profilere på en spesifikk del av museet øke antall besøkende, som vil ha et ønske om å se hele museet når de er der. Jeg vil at forbrukeren skal føle seg involvert og at de får være med å bidra.
4.0 Løsninger……………………...……………………………………………………….………..10 5.6 Ide og konsept………………………………………..…………………………………10 5.7 Visjon……………………………….……………………………………………………..11
1.0 Oppgavebeskrivelse
I denne temaperioden skulle vi jobbe individuelt med en fordypningsoppgave. Den gikk ut på å lage en kampanje for ”De kulturhistoriske samlingene” på Bergen museum for å øke antall besøkende. Vi skulle lage en mobilapplikasjon eller kampanjenettside, samt promotere museet eller kampanjen i en valgfri kanal. Jeg har laget mobilapplikasjon og annonse.
2.0 Situasjonsbeskrivelse
Denne situasjonsbeskrivelsen tar for seg de ulike universitetsmuseene i Norge.
Bergen Museum er et universitetsmuseum, og et av fem i Norge. De andre ligger i Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. De er utbygd med sikte på studier og undervisning. Alle museene har en felles nettportal www.unimus.no hvor det er gjort samlinger tilgjengelig med tekst, fotografier og stedfesting.
Arkeologisk museum i Stavanger er et statlig museum som ble etablert i 1975 under Universitet i Stavanger. Det er et kompetansesenter for miljøarkeologi og inneholder 12000 funn fra Rogaland fra steinalder, bronsealder, jernalder og viktigtid frem til slutten av middelalderen. De har et fast utstillingstilbud som kalles Museoteket. Her finnes arkeologisk og naturhistorisk informasjon om Rogaland. De har også temporære utstillinger som presenterer forhistoriens kultur og natur.
Tromsø Museum har vært under Universitet i Tromsø siden 1976. Nordnorsk natur og kultur og Arktis er hovedforskningen til museet. De huser vitenskapelige samlinger, og viser utstillinger innenfor sjøfugl, store rovdyr, hval, samekultur, steinalder, vikingtid, middelalder, kirkekunst og naturstein i nord.
Vitenskapsmuseet i Trondheim er Norges eldste eksisterende vitenskapelige institusjon. Fra 1996 har det vært en egen enhet under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Museet huser flere samlinger. Kulturhistoriske samlinger, Zoologiske samlinger, Botaniske samlinger og Geologisamlingen.
Kulturhistorisk museum i Oslo har den største arkeologiske samlingen fra forhistorien og middelalderen. Samlingene er bygget opp i over 200 år. Deres faste utstillinger viser antikken, etnografisk, middelalder, myntkabinetter, norsk forhistorie, vikingskip og mumiene. Samlingen ”De egyptiske mumiene” inneholder fire mumiekister i en sal med dunkel belysning som henleder tankene til et egyptisk gravkammer.
Ut i fra denne situasjonsbeskrivelsen kan vi se at de ulike museene ikke utgjør en trussel for hverandre. De finnes i ulike byer, med utstillinger som hovedsakelig viser funn fra sitt distrikt. Samtidig har de en felles nettportal, som viser at de alle kun er opptatt av å fremme museene i helhet. Vi kan også se at det kun er universitetsmuseene i Bergen og Oslo som har egyptiske samlinger som viser mumier.
2.1 SWOT-analyse
For å analysere ”De kulturhistoriske samlinger” sine indre og ytre styrker og svakheter bruker vi prinsippene man finner i en SWOT analyse (Strengths, Weaknesses, Oppurtunities og Threats) Analysen er et nyttig verktøy og hjelper oss blant annet til å foreta beslutninger, samt identifisere områder for forbedring.
-------------------------------------------------
Styrker: Kompetanse, enkelt, lokalisering, variasjon, gratis for studenter, mumier, lyder, egen hjemmeside for mumiene, sosiale medier (Universitetet i Bergen), utstillingene.
-------------------------------------------------
Svakheter: Informasjon, hjemmeside, lokalisering, ikke nytenkende, kommunikasjon, promotering, sosiale medier (De kulturhistoriske samlinger), promotering og profiliering.
-------------------------------------------------
Muligheter: Sosiale medier, konkurranser, utvidelse, profilering, hjemmeside.
-------------------------------------------------
Trusler: Ligge bak på sosiale medier, miste kunder, andre attraksjoner, engangsopplevelse.
Hvordan utnytte de sterke sidene? Ved å fremme sin kompetanse i størst mulig grad. Se muligheten av å kunne benytte flere lyder på museet, og samtidig variere. Ved å følge trender på sosiale medier og følge med i tid kan man nå et bredere publikum. Reklamere for gratis tilgang til studenter. La kunden i større grad få vite om hjemmesiden som er opprettet for mumiene. Fremme de ulike utstillingene på ulike måter. Bruke tid på å markedsføre spesialiteter som mumiene.
Hvordan forbedre svakhetene? Ved å benytte seg av ulike markedskanaler og markedsføring i større grad kan man nå en valgt målgruppe. Man kan skape PR rundt museet for å skape nysgjerrighet. Tenke nytt og vise dette til kunden for å vise at man er med i tiden. Kommunisere med kunden gjennom ulike plattformer. Slik kan man følge bedre med på behovet og ønsket til kunden, samt skape troverdighet og tillitt. Fortelle kunden i større grad om hvor de ligger og utnytte seg av at det er sentrumsnært. Oppdatere hjemmesiden jevnlig for å gi kunden nyttig og god informasjon, samt gjøre den mer oversiktlig.
Hvordan kan vi utnytte hver mulighet? Benytte muligheten til å ha en egen facebookside for ”De kulturhistoriske samlinger”, som kun oppdaterer og informerer om den. Man kan holde konkurranser som appellerer til kunden, både på og utenfor museet. Se muligheten ved å profilere museet i større grad, slik at man øker antall besøkende, samt får omtale.
Hvordan kan vi best mulig møte de ulike truslene? Være oppdatert på sosiale medier og følge trender. Variere ulike tilbud slik at museet ikke ses på som en engangsopplevelse. Følge med i tid slik at man ikke utkonkurreres av andre attraksjoner i byen.
2.2 Merkevarepersonlighet
Merkevarepersonlighet skal utgjøre hovedgrunnen for å velge å benytte det som tilbys, som i dette tilfeller er å besøke ”De kulturhistoriske samlinger” på Bergen museum. Ved å ta i bruk Jennifer L Aakers metode for å kartlegge merkevarepersonlighet, kan vi finne ut hvorfor målgruppen skal velge å benytte seg tilbudet. Det skilles mellom fem ulike egenskaper som fordeles prosentvis for å fremheve merkets personlighet.
Se modell på neste side
Disse fem egenskapene er tolket at er fordelt på ”De kulturhistoriske samlinger” slik:
-------------------------------------------------
Kompetanse (Troverdig, intelligent, suksessfull): 40 %
-------------------------------------------------
Barskhet (Friluft, tøff): 5 %
-------------------------------------------------
Oppriktighet (Nede på jorda, ærlig, sunn, fornøyd): 35 %
-------------------------------------------------
Spenning (Dristig, fantasifull, spirituell, up to date): 10 %
-------------------------------------------------
Raffinert (Høy sosial rang, sjarmerende): 10 %
Jennifer. L Aakers metode hjelper til å trekke ut museets image utad og viser hvordan man påvirker målgruppen. Her ser man at oppriktighet og kompetanse er stikkord som skiller seg ut.
2.3 USP
USP (Unique Selling Proposition) oppsummerer det unike ved tjenesten som tilbys. Det skal motivere målgruppen til å velge tjenesten fremfor noe annet.
USP for ”De kulturhistoriske samlinger” er tolket slik:
”Utstillinger med fokus på distriktet rundt Hordaland, samt en egyptisk avdeling med 2 av 4 eksisterende mumier i Norge.”
Dette bruker jeg i strategien for å fremheve at ”De kulturhistoriske samlingene” har en egen egyptisk avdeling som utstiller mumier og deres historie. Det finnes 4 menneskemumier i Norge, hvor Universitetsmuseet i Bergen har 2 av dem.
2.4 UBR
UBR (Unique Buying Reason) skal definere hva slags følelser kunden sitter igjen med etter å ha prøvd produktet, som i dette tilfellet er å ha besøkt ”De kulturhistoriske samlinger”.
UBR for ”De kulturhistoriske samlinger” er tolket slik:
”Sett flere interessant samlinger, samt fasinert av mumiene og deres hemmeligheter.”
2.5 Merkevarehjulet
Merkevarehjulet brukes som et verktøy til å definere det emosjonelle innholdet i et produkt. I dette tilfellet viser det hvorfor kunden skal besøke ”De kulturhistoriske samlinger” på Bergen Museum.
Egenskaper: Tilbyr mange ulike utstillinger. Alt fra arkeologiske, etnografiske til kunst- og kulturhistoriske samlinger.
Essens: Varierende samlinger som tilfredsstiller ulike behov både ved interesse og lærdom.
Denne analysen gjør en bedre kjent med museet og hjelper meg når jeg skal utforme en kampanje.
* 3.0 Merkevarebeskrivelse
Merkevarebygging har til hensikt å vise merkevarens verdi og skille den fra andre. En merkevare skal skaffe seg et positivt omdømme som fører til gode opplevelser for kunden. Det er nyttig markedsføring som kan føre til mange fordeler, som kundelojalitet og høyere prismargin.
Merkevarebeskrivelsen for Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger:
Siden 1946 har Bergens Museum vært en del av Universitet i Bergen. Museet består av to avdelinger, De naturhistoriske samlinger og De kulturhistoriske samlinger.
De kulturhistoriske samlinger holder til på Nygårdshøyden i Bergen og blir omtalt som et av Nordens vakreste museumsbygg. I museumsbygningen er det samlinger som omfatter forskning, innsamling, bevaring og formidling innen fagfeltene arkeologi, antropologi og kunst- og kulturhistorie.
Arkeologiske utstillinger viser funn fra steinalder, vikingtid, bronsealderen, jernalderen og middelalderen fra Hordaland, Sunnmøre og Sogn og Fjordane. Det er moderne utstillinger som viser norsk kultur og folkekunst. Kirkekunstobjekt, bysamlingen og teatersamlingen er også utstillinger på museet. De etnografiske samlingene viser blant annet utstillinger fra Egypt. Utstillingen huser 2 menneskemumier, en kvinne og en mann. Samt 2 dyremumier, en krokodille og en katt.
4.0 Løsninger 4.1 Ide og konsept
For å fremme De kulturhistoriske samlinger ved Bergen Museum best mulig er det viktig å komme opp med et konsept som trigger de du ønsker å kommunisere med.
Jeg har tatt utgangspunkt i den egyptiske avdelingen, og mumiene museet har. Dette på grunnlag av det er dette jeg tror appellerer til målgruppen i størst grad. Mumiene er også det jeg mener er det mest unike med museet. Med tanke på at det kun finnes 4 menneskemumier i Norge, hvorav museet har 2 av dem, mener jeg det er de man bør markedsføre og fremme i høyest grad.
Navnet til balsamerte mumier er ofte inngravert på kisten de er ligger i. På kisten til den mannlige mumien på museet var det blankt. Hans identitet er og forblir derfor ukjent.
Ut i fra disse opplysningene har jeg kommet opp med et konsept som jeg har kalt ”Ukjent mann trenger navn”. Det skal være en konkurranse om å gi navn til den identitetsløse mumien og oppfordre målgruppen til å være med å delta. Spesielt barn vil finne dette veldig spennende, og vil ønske å komme opp med en navn som brukes. Ved å involvere og aktivere barn vil man oppnå en kommunikasjon som gjør at de føler at de bidrar. I denne sammenheng har jeg også opprettet en ”Ukjent mann trenger navn”-dag på museet for å trigge målgruppen til å komme dit. Dagen er opprettet for å fremstå som unik og spennende. Den skal inneholde morsomme leker og konkurranser for barnefamilier, samt guidet tur gjennom museet på en interaktiv og spennende måte. Mobilapplikasjonen gir mulighet til å sende inn forslag på navn, mens navnet blir kåret på denne dagen. Når barna da har sendt inn forslag til mumienavn gjennom mobilapplikasjonen, vil de også ha et ønske om å være der når mumien får tildelt et navn.
Samtidig bruker jeg bilde av en ”tegneseriemumie” og spiller på det at museet har ekte mumier i tekst. Denne kontrasten skal skape nysgjerrighet, samt et ønske om å faktisk se en ekte mumie. Med tanke på at det kun finnes 4 menneskemumier i Norge, er det stor sannsynlighet for at de fleste aldri har sett en før.
Jeg bruker mye mørke farger i mitt konsept for å skape en spennende og underbyggende stemning rundt museet og hva det har å by på. ”Tegneseriemumien” er gul, og dens helhet gir et barnslig preg som treffer målgruppen is stor grad.
4.2 Visjon
En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. Jeg lager en kampanje som skal tigge målgruppen til å besøke museet, og har som hovedvisjon og øke antall besøkende innenfor denne gruppen. Jeg ønsker og tror det vil være gunstig at barn blir involvert og aktivert i museet i større grad. Slik kan man enklere gi kunnskap og lærdom om museets innhold og utstillinger. Jeg har en visjon om at barna i målgruppen vokser opp med en tilknytning til museet som de vil ønske å bringe videre. Jeg vil fremme museet som et arena som er opptatt av kundens behov og følger med i tid for å oppnå dette.
5.0 Målgruppebeskrivelse Det er viktig å definere hvilke målgruppe man vil rette seg mot for å bli bedre kjent med dem og deres verdier. I denne sammenheng er hovedmålgruppen satt til barnefamilier i Bergen, der barna er i alderen 8-15 år. Jeg tar utgangspunkt i de barnefamiliene som ofte er på utkik etter nye opplevelser sammen som en familie. Barn som er rastløse og vil finne på ting, og foreldre som vil oppleve med dem. Jeg fokuserer hovedsakelig på barnefamilier hvor foreldrene er opptatt av kultur og historie. Museer er ofte spennende for dem, som kan gjøre det aktuelt for dem å reise dit sammen med barna sine. Spesielt om det appellerer til både barna og dem selv. Samtidig ønsker disse foreldrene at barna gjerne skal lære mens de opplever. Overdrevent sett retter jeg meg mot ”The happy family”. Selve kampanjen er hovedsakelig rettet mot barn. Både annonsens preg og mobilapplikasjonens utseende og funksjoner. Foreldrene vil også finne kampanjen spennende, og gjerne videreformidle til barna. ”Ukjent mann trenger navn”-dagen appellerer også til hele familien. Det er oftest at foreldre ønsker å dra med seg barna på museer, mens jeg med denne kampanjen kan få barna til å mase på foreldrene om å dra dit. Der blir det mer og mer vanlig at barn benytter seg av smarttelefoner og applikasjoner, som gjør de til en god målgruppe med denne kanalen.
6.0 Kommunikasjonsmål
Når jeg skal sette mål for denne kampanjen, må jeg ta en vurdering ut ifra hva som er mine visjoner.
Kognitivt mål:
Betyr at senderen ønsker å overbringe faktiske kunnskaper til målgruppen.
Gjennom kampanjen vil målgruppen få kort informasjon om mumiene på museet. De vil forstå at man må komme til Bergen Museum for å oppleve ekte mumier og lære mer om de.
Affektive mål:
Betyr at man ønsker å påvirke interesser og holdninger.
Kampanjen påvirker målgruppen til å ville ønske å se ekte mumier. Den dystre og spennende stemningen i kampanjen gjør målgruppen nysgjerrige. Kampanjen prøver å få barna til å føle at de bidrar og at de har noe å si, deres stemme teller. Muligheten til å gi en ekte mumie et navn vil fremstå som stort for et barn.
Atferdsmål:
Betyr at man forsøker å oppnå en bestemt adferd, for eksempel kjøp.
Jeg ønsker å få målgruppen til å besøke ”De kulturhistoriske samlinger” ved å benytte nysgjerrighetsvekkende elementer. ”Ukjent mann trenger navn”-dagen vil appellere til målgruppen ved at de vil ønske å vite hva det nye mumienavnet blir, samt oppleve dagens aktiviteter. Jeg påvirker også målgruppen ved med å bruke kontrasten ”tegneseriemumie”, men på museet for du oppleve ekte mumier. Dette appellerer til å ønske å se en mumie i virkeligheten.
7.0 Budskap
Når man lager en kampanje er det viktig å opprette en kommunikasjon med et klart og tydelig budskap. Det skal utpeke seg og fremstå som unikt for å klare å stikke frem i markedsposisjon. Budskapet bør ta utgangspunkt i kundens behov.
Budskapet til ”Ukjent mann trenger navn” er at forbrukeren har mulighet til å involvere seg i museet. Man skal komme dit for å oppleve hva det har å by på, samt se de ekte mumiene. Ved å fokusere å profilere på en spesifikk del av museet kan det øke antall besøkende, som vil ha et ønske om å se hele museet når de er der.
7.1 Overordnet budskap
Det overordnet budskapet for ”Ukjent mann trenger navn” er:
”Kom på museet og opplev ekte menneskemumier”
7.2 AIDA-modellen
AIDA-modellen beskriver stegene i en påvirkningsprosess hos forbrukeren. Forbrukeren påvirkes gjennom 4 steg; A (Attention), I (Interest), D (Desire) og A (Action).
Attention: Det vi ser og blir oppmerksom på.
Interest: Angir om vi blir interessert i reklamen og om innholdet er behovtilfredsstillende.
Desire: Skal skape preferanser for tjenesten som reklameres for. Det må posisjoneres få forbrukeren foretrekker nettopp dette fremfor andre produkter/merker.
Action: Angir om kunden gjør handling etter reklamen.
Denne modellen hjelper en å se hvordan man påvirker kunden med løsningene. AIDA-modellen vil komme under hver enkel løsning i punkt 8.0. 8.0 Visuelle løsninger 8.1 Annonse Annonsen er bygget opp av enkle elementer og er et stilrent design. Bakgrunnen er svart som skal gi en spennende stemning. Øverst er en gul ”tegneseriemumie” for å appellere til målgruppen. Jeg har spilt på kontraster som blant annet vises i annonseteksten. I henhold til ”tegneseriemumien” forteller teksten at man må Bergen Museum får oppleve ekte mumier. I forhold til mesteparten av annonseteksten som er i hvitt, er dette i gult og gjort større i teksten for å få frem kontrasten i størst mulig grad. Konseptet og overskriften ”Ukjent mann trenger navn” står tydelig under mumien. Det skal vekke nysgjerrighet og få målgruppen til å ønske å lese teksten under. Det er lite tekst da målgruppen ofte ikke er opptatt av å lese mest mulig. Annonsen markedsfører mobilapplikasjonen jeg har laget, og appellerer til å laste ned denne. En QR-kode for applikasjonen er plassert nederst for å gjøre den enkel og lett tilgjengelig. AIDA for annonsen vil bli: Attention: Gul ”Tegneseriemumie” med teksten ”Ukjent mann trenger navn”. Interest: Interessert i å finne ut hva kombinasjonen betyr. Desire: Lyst til å scanne QR-koden. Action: Laster ned mobilapplikasjonen.
8.2 Mobilapplikasjon Mobilapplikasjonen er laget interaktiv for å skape spenning for målgruppen. Når man har lastet ned applikasjonen vil det være mørkt med en hint av en gutt i bakgrunn. En snakkeboble i gult er tydelig med teksten ”Bergen Museum”. Man må trykke på denne for å komme videre. På neste slide vil bakgrunnen fra forrige bilde komme tydelig frem. En animert gutt med fakkel lyser opp en egyptisk vegg med egyptisk skrift. Overskriften ”De kulturhistoriske samlinger” og kampanjetittelen ”Ukjent mann trenger navn” står i en oransje kloss på toppen av den egyptiske veggen. Lenger ned står ”Start turen” i en sirkel. Trykker man her vil man komme til neste slide, man starter turen. Denne sliden er igjen mørk, men et hint av at gutten er i bakgrunn. Teksten: ”Fakkelen trenger mer flamme, trykk på fyrstikken” står tydelig, men bilde av en fyrstikk lenger ned. Når man trykker på denne kommer man automatisk til neste slide. Her komme bakgrunnen med gutten tydelig frem fordi forbrukeren har ”tent flammen igjen”. En oransje kloss vil dukke opp fra venstre side med kort informasjon om de egyptiske mumiene på museet. Det er brukt et enkelt språk for å tilpasse målgruppen. Det ser ut til at gutten leser teksten og finner den spennende. På denne sliden er det en gul pil nederst i høyre hjørnet hvor man må trykke for å komme til neste slide. På denne sliden er det igjen mørkt med hint av bakgrunnen av gutten som har snudd seg rundt. Teksten ”Hva var det?” synes godt, og en fyrstikk er igjen synlig. Man må igjen trykke på fyrstikken for å komme til neste slide og ”få på flammen igjen”. På neste slide ser gutten fortsatt andre vei. En oransje kloss kommer ut fra høyre side med informasjon om ”Ukjent mann trenger navn”-dagen på museet. Teksten forteller kort om at det vil være en morsom dag på museet lørdag 09 februar 2013, og avslutter med å spørre om hvem som vil komme opp med det beste navnet til mumien. For å komme videre til neste slide må man trykke på den gule pilen nederst i hjørnet. Da vil gutten ha snudd på hode fordi han har hørt noe og teksten ”Hørte du det?” står over han. Den oransje klossen er borte. Man trykker på den gule pilen nederst i hjørnet for å komme til neste slide. På neste slide er det svart bakgrunn med den samme gule mumien som fra annonsen i stort format. Den gule pilen nederst fører en videre til neste slide. På denne sliden ser man igjen gutten og en gul snakkeboble kommer inn fra venstre side. Her står det ”Jeg trenger et navn” og man forstår at det er mumien som sier det. Man trykker på den gule pilen nederst i hjørnet for å komme videre. På denne sliden er det fortsatt gutten man ser, men snakkeboblen er erstattet med et skjema hvor man kan sende inn forlag til mumienavn. Kun fornavn og alder er påkrevd for å sende inn forslag, da det er rettet mot barn. Når man trykker på den gule pilen kommer man til siste slide. Her det bilde av den samme egyptiske veggen som fra ”start turen” siden. Gutten er ikke synlig her, kun fakkelen hans som lyser opp veggen. En oransje kloss vil informere om at det ikke var en ekte mumie, men at de finnes på Bergen Museum. Samme kontrast som i annonsen. Det vil også være informasjon om hvor De kulturhistoriske samlinger ligger. Lenger ned vil det være en knapp som gir muligheten til å starte applikasjonen på nytt. For barn kan hele applikasjonen minne om en tur gjennom egyptiske skrifter, overdrevent sett. Historien i applikasjonen, og mumien som kommer for å be om et navn underbygger konseptet. Dystre og mørke farger skal skape nysgjerrighet og stemning så spennende at man ønsker å reise til museet. Jeg har hovedsakelig brukt fargene oransje og gult til kontrast til det mørke, da dette kan minne om Egypt. AIDA for mobilapplikasjonen vil bli: Attention: Spennende elementer og interaktivitet. Interest: Interessert i å finne ut hva som skjer videre i applikasjonen. Desire: Lyst til å sende inn navneforslag til mumien. Action: Drar på museet på ”Ukjent mann trenger navn”-dagen.
9.0 Kanalvalg Når man lager en kampanje som hovedsakelig retter seg mot barn er det viktig å sette seg i inn markedsføringsloven i Norge. I dag er det ikke lov å ha reklame rettet særskilt mot barn på TV og i radio hvor sendingene er fra Norge. Reklame på internett, i blader og aviser er lov. Men det er viktig at det skal være lett å skille reklame fra annet stoff, samt at man ikke skal utnytte barn- og unges påvirkelighet, tillitt og manglende erfaring med reklame. Annonsen jeg har laget skal være lett synlig i bybildet og i aviser i Bergen. Den skal også ha innrykk i jentemagasinet Julia og www.Donald.no. Jeg ser også for meg å sende ut en pressemelding på ”Ukjent mann trenger navn”-dagen for å skape omtale om kampanjen og museet. Pressemeldingen vil da være rettet mot Aftenposten Junior. I Bergen skal annonsen henge som adshell på bussholdeplasser, men også som annonseplakater synlig i bybildet. Kollektivtransport er vanlig å benytte seg av i dag som gjør annonsen godt synlig. Den vil ha innrykk i Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA). BT er den dominerende dagsavisen på Vestlandet, og utgis hver dag. BA er en dagsavis som blir utgitt i Bergen. Annonsen vil i størst grad treffe foreldrene i avisen, som vil finne kampanjen morsom og videreføre dette til barna. Samtidig finnes det barn som titter gjennom aviser selv. Jentemagasinet Julia tilbyr blant annet annonsemuligheter i bladene og på sine nettsider. Jeg ser for meg at annonsen skal ha innrykk både i bladet og på deres nettsider. Målgruppen til bladet er jenter mellom 8-15 år, som gjør det til en god kanal å benytte ved markedsføring av min kampanje. Annonsen vil også ha innrykk på Donald sine nettsider, som treffer en bred målgruppe.
