Emilie Durkheim

Klassikernes teorier =høy grad påvirket og uttrykk for politiske og moralske konflikter, økonomiske prosesser og ideologiske strømninger i 19 – århundre. Durkheims sosiologi er preget av spenningen mellom vitenskap og moral, politikk og ideologi.

Aner et moralsk reformperspektiv i mange av hans vitenskapelige arbeider. Generelle faglige mål = avklare betingelser for et stabilt, velfungerende , moderne samfunn. Mente = formulere riktige og vitenskapelige baserte forslag til løsninger på tidens alvorligste problemer.

Deltok i tidens viktigste politiske konflikt = støttet ideen om liberal og demokratisk statsforfatning, utvikling av velferdsstaten og regulering av kapitalistiske økonomi.

Durkheims sosiologi = dype røtter i fransk historie og åndsliv. Viktigste forløperen var August Comte.

Sosiologiens grunnlag: Metodologi og sosial virkelighet

Inspirert av Comtes tanker = sosiologien studerte en særlig objektiv virkelighet. Virkeligheten har en hierarkisk struktur = adskilte organisasjonsnivåer, og hvert nivå styrt av egne spesifikke lover = sosiale nivå med selvstendige lovmessigheter.

Bekjempe individuelle teorier = teorier kun om individer og dets egenskaper.

Søker påvise at sosiale mønstre og institusjoner ikke alene forklares ut fra egenskaper ved enkeltindivider. Selvmord = ikke kunne forstås som resultat av mengde uavhengige individer følelser, men at det finnes overindividuelle årsaker eller krefter = påvirker selvmordstilbøyeligheten.

Sosiologiens metoderegler

Meget opptatt av metodologiske problemer. Boken «Regler» 1895 = samlet verk om metodologi = etablere metoder = avdekke allmenne og overindividuelle sosiale lovmessigheter og funksjonssammenhenger. Forbilde i antiindividualistisk samfunnsvitenskap.

I boken = sosiologien bør kunne studere kollektive sosiale fakta for å finne årsak – og funksjonssammenhenger i disse. Den sosiale aktør egen forståelse og deres individuelle motiver = ingen plass i et slik program. Samfunnet studeres utenfra som et objekt, ikke innenfra med aktørenes subjektive perspektiv.

Sosiale fakta

Mest berømte tanke: «betrakt sosiale fakta som ting, som eksisterer utenfor eller uavhengig av individ, og som utøver tvang over dem». Dette er essensen av Durkheims lære om sosial realitet. En ontologisk antagelse = sosiale fakta er ting.

Sosiale fakta = objektiv eksistens. De utgjør en treg og stabil orden av lovmessigheter, funksjoner og årsakssammenhenger. Dette betyr at man kan avdekke strukturen og lovmessigheten i den sosiale orden. Mange typer sosiale fakta = grunnleggende sosiale struktur, faste handlingsmønstre(selvmord), lover, verdimønstre, normer.....Strukturen er den mest grunnleggende.

Sosiale virkelighets objektivitet = eksisterer utenfor og uavhengig av individer. Det sosiale kan derfor ikke oppfattes som psykologisk fenomen.

Sosial tvang

Avvisning av subjektivistisk og idealistisk samfunnsteori. Ikke individenes ideer og forestillinger som bestemmer hvordan det sosiale skal fungere. Sosiale fakta utøver tvang over individene. Ikke oppfattet som uheldig innskrenkning av individenes frihet ifølge Durkheim. Tvangen er forutsetning for ordnet sosialt liv, uten dette kaos. Individer handler som følge av sosial tvang, ofte i overenstemmelse med deres egne ønsker.

Også områder føler ingen tvang = handlinger dypest sett følge former sosial tvang = tvangen ofte umerkelig og usynlig.

De forskjellige betydninger av sosial tvang

Hva menes med sosial tvang? = en form tvang = skyldes antallet mennesker og omfanget av kontakten mellom disse = skaper press hver enkelt. Denne mekanismen også skaper arbeidsdeling og spesialisering.

Materielle strukturer påvirker handlinger = teknologi, kommunikasjon, endring bosettingsmønster har konsekvenser for handlinger. Den påvirker i form av ytre påvirkning som individ må ta hensyn til. Dette er et materialistisk element i Durkheims tenkning.

Strukturell tvang = organisering samfunnet i hierarki, adskilte grupper, slekt og forskjellige virksomheter = utgjør en sosial ramme som påvirker atferd. Individ tvinges ta hensyn til disse ytre sosiale rammer. Ikke alltid føle underlagt tvang. Sosiale strukturen merkes tydelig hvis man opponerer mot denne.

Sosialisering og tvang

Normativ tvang = dette av det mest sentrale i Durkheims sosiologi. Denne virker på vesentlig annen måte enn alle ytre materielle betingelser og krefter siden opererer gjennom aktørenes forståelse, følelser og motivasjon.

Tvang = føler oss forpliktet handle i overenstemmelse med gitte normer. Respektfølelsen for andre individer, autoriteter, institusjoner = utviklet gjennom sosialiseringen. Som voksne istand til å handle i overenstemmelse med moralske krav = omgivelsenens verdier og normer internalisert i individet.

Kulturell tvang = menneskers ideer, begreper og forestillinger = virkelighetsoppfattelsen = resultat av sosial eller kulturell påvirkning = språket er den overindividuelle struktur = individ vokser opp språkfelleskap = tilegner seg kollektive gitte måter tenke på.

Forklaringstyper

Durkheims ideer om forklaring = stor betydning senere samfunnsvitenskap.

Formålsforklaringer: Handlinger ut fra bevisste formål som aktør søker realisere. Weber gitt denne forklaringstype en avgjørende metodologisk betydning.

Durkheim = årsaksforklaring = Samfunnet en overindividuell objektiv kraft = påvirker individenes handlinger uavhengig av deres subjektive formål og ideer. Ikke forklare handlingsregularitet med formålsforklaringer. De subjektive mål individet prøver realisere = ofte resultat av sosial påvirkning eller sosialisering.

Derfor årsaksforklaringer som i naturvitenskap. Avdekke regelmessige kausale forbindelser mellom faktorer eller hendelser i et tidsforløp uavhengig av aktørens hensikter eller forestillinger. Derfor sammenheng mellom selvmord og samfunn, utvikling av arbeidsdeling og endring i lover. Sosiologien = regel nøye seg med statistisk sammenhenger mellom variablene.

Funksjonalisme

Funsjonsforklaringer: alminnelig årsaksforklaring utilstrekkelig = sosiologien forklare komplekst samspill mellom enkeltelement innenfor en helhet = selvregulerende system. Bruker en biologisk analogi = samfunn kan sammenlignes med en organisme.

I en organisme = ikke forstå enkeltsammenheng mellom årsak – og virkningsfaktorer uavhengig av den organiserende helhet. Endringer i en del påvirker andre deler, organer virker sammen opprettholde en funksjonsdyktig organisme. Samfunnet virker på denne måten = institusjoner funskjon på tilsvarende måte som organer. Familien = funksjon sosialisering. Religion = bidra til integrasjon.

Begrenset funksjonalisme = institusjoner, norm, skikker...opprettholdes gunstige sosiale virkninger = men denne funksjonen ikke forklare hvorfor institusjon oppstod. Rekonstruksjon institusjon = ty til alminnelig årsaksforklaringer. Ikke alt er positive funksjoner = oppstått tilfeldig og fortsatt uten spesiell grunn.

Solidaritet og sosial orden

Første hovedverk fra 1893 = «om den sosiale arbeidsdeling» = beskrive grunntrekkene i moderne samfunn.

Mekanisk solidaritet

Primitive felleskap. Segmentære karakter = avgrenset felleskap preget av homogenitet og likhet mellom individ. Svakt utviklet spesialisering = bortsett fra utskillelse av få autoritetspersoner. Liten autonomi innen gruppen, lite utviklet individualitet.

Likhet mellom individer i dette felleskapet virker som sosialt lim. Dette er den dominerende grunnlag samhold innen enkle samfunn.

Både materielle og ikke – materiell aspekter i forestilling er like viktig. Virkelighetsoppfatning, teorier og begrep = felles. Kollektive bevissthet er grunnleggende religiøs = sterke forestillinger om riktig og galt, hva hellig, regler, ritualer....

Likhet i materielle vilkår og skikker.

Solidaritet i moderne samfunn

Moderne samfunn = omfattende arbeidsdeling. Sterkt spesialiserte aktiviteter.

Ikke knyttet til en gruppe med stor likhet og homogenitet. Kan bevege seg mellom mange sosiale grupper = ingen enkeltgruppe kan tvinge individ i fast livsmønster med så uimotståelig kraft som i det mekaniske samfunn. Dette gir at individ utvikler seg ulikt.

Organisk solidaritet = Gjensidig avhengighet mellom de ulike aktiviteter og mellom individ. Alle produsenter blir avhengig av hverandres produkter. Komplementerer hverandre = differensiert sammenhengende helhet.

Skulle vært fredelig = men mange konflikter = utviklet seg fra en annen samfunnsform = føydalismen = uforenlig med den nye strukturen.

Individualisme

Individualisme = økt ulikhet i aktiviteter og sosialt liv. Når denne for sterk = virker ødeleggende på samholdet mellom mennesker. Hindre dette = motvirke individualisme gjennom nye institusjonelle bånd mellom mennesker.

Familien for svak til dette = til at dette kunne være en effektiv motkraft. Ikke tro heller på sosialistenes tanker om sterk stat kunne motkraft.

Foreslo selv = kooperasjon = likhet med laug = der alle involvert i en virksomhet inngår i en nasjonal organisasjon = utvikling av solidaritet. Også påvirkning gjennom skolen.

Selvmord og samfunn

Tredje hovedverk 1897 = «selvmordet». Krisetendenser i det moderne samfunnet. Dyp bekyming samfunnsutviklingen.

I utgangspunktet = selvmord en individualistisk atferd. Men Durkheim prøver avdekke kollektive, overindividuelle krefter som har innflytelse på denne handlingen. Tydelig finne stabilt mønster selvmord i alle samfunn = dette må skyldes sosiale betingelser og krefter. Enkeltindividers motiver preget av holdninger og følelser som finnes i det sosiale miljø.

Altruistisk og egoistisk selvmord

Tre hovedtyper selvmord:

Altruistisk selvmord: før – moderne samfunn preget av kollektivisme. Individ strengt underordnet felleskapet. Sikrer sosial tilhørighet. Individet liten betydning i forhold til verdien av fellesskapet. Gruppens krav alltid først. I gitte situasjoner = at individet må ofre seg av hensyn til gruppen. Selvmordet kan også skyldes den vekt Ære gruppen tillegger = den som mister ære kan ikke leve videre. Hinduistisk enkebrenning. Et resultat av sterkt samhold.

Egoistiske selvmord. Konsekvens av svak integrasjon. Båndene mellom mennesker svake = ikke tilfredstillt grunnleggende sosiale behov for samhørighet og felleskap. Denne mangel svekke livslyst. Ikke støtte andre mennesker når man opplever problemer. Familiestørrelsen hadde betydning = hyppigere selvmord i små familier. Kvinner lavere selvmord enn menn, og lavere med flere barn = streker knyttet familien og slekt enn menn. Også mer selvmord blant protestanter = mer individualistisk livsholdning. Et resultat av den moderne individualismen.

Anomisk selvmord

Normløshet = mangler sosiale standarder og regler som angir riktig nivå levestandard. Forvirring, overspenthet og frustrasjon blant individer = streber etter stadig høyere nivå og aldri nok uten forestilling om grenser.

Anomisk selvmord = skyldes frustrasjoner som skapes av manglende eller uklare normer.

Påviser en økning i selvmord = forbindelse med økonomiske svingninger. Økning også i økonomisk vekst = faste forventninger inntekt og belønning forstyrres.

Anomibegrepet kan brukes analyse av andre sektorer enn økonomi = generelt vil sterke sosiale endringer, omstillinger og mobilitet alltid preges av anomi.

Durkheims betydning

Stor innflytelse ettertidens samfunnsvitenskap, funksjonalismen og strukturalistiske retninger innen antropologi og sosiologi. Dominerende samfunnsvitenskapelige tenkning i Frankrike begynnelsen 20 – århundre.