Det var et kappløp for de europeiske stormaktene å få så mye landområder og kontroll i Afrika som mulig. Storbritannia kom i gang senere enn de andre landene men hadde allerede hatt konflikter med Frankrike i Egypt fra 1700-tallet. I 1869 åpnet Suezkanalen, dette er en kanal som går mellom Rødehavet og Middelhavet, den ble åpnet av en fransk ingeniør. Storbritannia kjøpte mange aksjer i dette selskapet for å ha så mye kontroll som mulig over området, fordi dette gjorde reiseveien mellom London og Bombay kortere og sikrere. Selv om Storbritannia styrte mye i dette selskapet følte de det var mye uro og usikre forhold i Egypt, derfor okkuperte Storbritannia Egypt i 1882 og styrket sin makt i Nord-Afrika. Det var også veldig viktig for Storbritannia at de økte makten sin samtidig som Frankrike mistet mye av makten, slik at Storbritannia kunne gjøre som de ville i dette området. I 1890-årene ble det en stor konflikt mellom Frankrike og Storbritannia nok en gang, begge landene ville ha kontroll over Sudan. Grunnen til at begge landene ville ha dette var for å ha kontroll tvers over kontinentet, Frankrike fra vest til øst, Storbritannia fra nord til sør. Begge landene hadde planer om å lage en jernbane som gikk tvers over kontinentet for å få lettere transport og handelsvei gjennom koloniene sine, og samtidig var de britiske handelsmennene i Vest-Afrika redde for at franskmennene ikke ville la dem drive handel om franskmennene fikk denne jernbanen fra vest til øst. Dette førte til store konflikter i Fashoda og både Frankrike og Storbritannia sendte tropper og var klare for krig begge to. Frankrike trakk seg for å unngå krig, men det bla laget en avtale mellom de to landene. Storbritannia fikk styre i fred i Egypt og Frankrike fikk være i fred i Nordvest-Afrika, Vest-Afrika og Marokko. Dette styrket forholdet mellom landene og det ble dannet en allianse når første verdenskrig startet.