Forskere frem til i dag er konsens om at psykisk helse er essensielt for menneskets livskvalitet. Ifølge data er hyppigheten av psykisk lidelser mer utbredte blant befolkningen i dag enn før. Hva kommer dette av? Har forskere funnet ut hvilke komponenter som kan ha forhindret og kludret til deres forskning? Er det mulig at en blanding av Østen og Vesten sine behandlingsmetoder kan føre til den mest effektive behandling foreløpig?
Psykisk helse handler om hvordan et individ ser på seg selv og sine omgivelser. Å ha en god psykisk helse er essensielt for din livskvalitet. Ved god psykiske helse har du et bedre grunnlag for å kunne takle situasjoner og vanskeligheter i livet. De fleste møter motgang og kan føle at de kjenner seg igjen i symptomene til psykiske lidelser. Forskjellen på hverdags problemer av det psykiske plan og en psykisk lidelse er varighet og håndtering. Når problemet går utover din hverdag og varer over en langtids periode går det over til å bli en psykisk lidelse. Om man har et dårlig selvbilde eller mangler tilhørighet kan være tegn på at man ikke takler hverdagen. Dette kan føre til en utvikling av en psykisk lidelse. Noen mennesker tyr til rusmidler for å mestre psykiske vansker. Samfunnet er en viktig faktor for hva som blir ansett som en psykisk lidelse. I tillegg er alle psykiske lidelser oppført i et diagnosesystem ICD-10. Men diagnose systemet er stadig i forandring, da flere diagnoser kommer frem og andre blir tatt bort. Et eksempel på dette er homoseksualitet. Homoseksualitet var en del av det psykiske diagnosesystemet frem til 1970 årene. Når menneskets normer og verdier endres, påvirker dette vårt syn på hva som blir ansett som en psykisk lidelse. I tillegg til dette eksisterer det andre diagnose systemer som DSM IV. Hvert diagnosesystem stiller forskjellige krav til en «psykisk lidelse» tilstand. Den tiende revisjonen av ICD-10 fra 1993 er PTSD definert noe forskjellig fra DSM IV. Den største forskjellen er at ICD ikke ser den unngåelsen og emosjonelle forflatningen eller nummenheten som like nødvendig for diagnosen(bare et symptom er nødvendig) og et tap av funksjonsnivå er ikke påkrevd. I ICD foretrekkes også en diagnose, mens DSM oppmuntrer til bruk av flere diagnoser, noe som øker grad av såkalt komorbiditet. Diagnosesystemet er delt inn i følgende grupper: Organisk, inklusiv symptomatisk, psykiske lidelser. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer. Schizofreni, schizotym lidelse og paranoide lidelser. Affektive lidelser(stemningslidelser). Nevrotiske, belastningsrealterte og somatoforme lidelser. Atferds syndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer. Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne. Psykisk utviklingshemning. Utviklingsforstyrrelser som vanligvis oppstår hos barn eller ungdom. Uspesifisert psykisk lidelse. Det er ICD-10 systemet man er pålagt å bruke i daglig klinisk virksomhet i Norge.
Stilen omhandler psykisk helse og fokuserer på PTSD(Posttraumatisk stressforstyrrelse). Det vil bli gjengitt en kort refererende presentasjon av konsekvenser av traumatiske lidelser, PTSD sine felles symptomatologi, deres avbrudd med normal psykologisk og biologiske funksjoner, forebygging, de negative helsemessige konsekvensene av ubehandlede hendelser vil bli presentert. Implikasjoner for behandling av ofre for traumatiske hendelser vil bli analysert. Stress håndtering (CISM, Everly & Mitchell, 1999) tilnærmingen skal bli sett nærmere på, og tankefeltterapi. [International Journal of Emergency Mental Health, 1999, 2, 135-140. Denne stilen har lagt sitt fokus på studier gjennomført i Afrika og Vesten. For å kunne dokumentere data fra Afrika og Vesten, deres likheter og forskjelligheter. Dette medfører også belysning av hvor essensielt ytre faktorer er, som: samfunnet, forståelse og uvitenhet hos befolkningen.
Definisjon og forklaring av PTSD:
Det mønstre av plager eller symptomer som ofte utvikler seg etter traumatiske hendelser, har fått den diagnostiske betegnelsen posttraumatisk stresslidelse(Post traumatic stress disorder, forkortet PTSD). Posttraumatisk stresslidelse er den eneste lidelsen i ICD-10 hvor det er en klar korrelasjon mellom symptomene og en utløsende årsak. Posttraumatisk kommer fra det greske språk og betyr «etter skade». Symptomene for posttraumatisk stress lidelse har blitt beskrevet i flere århundrer i vestlige verk. Lipton(1994) har dokumentasjon på å ha funnet symptomer for PTSD beskrevet i litterære kilder som dateres så langt tilbake som det gamle testamentet og gresk mytologi. Dog har vesten hovedsakelig brukt Freuds skrifter om traumatisk nevrose, som har tidlig lagt utgangspunktet for PTSD (Wilson, 1995). Begrepet omfatter de reaksjonsformene som tidligere ble kalt KZ-syndromet, posttraumatisk nevrose, granatsjokk, krigsnevrose, m.m. Utvikling av traume og PTSD begrepet har en lang historie(se van der Kolk, Weisæth og van der Hart 1996) og endringer i de diagnostiske kriteriene må forventes å fortsette. PTSD spesifiseres som Akutt om symptomenes varighet er mindre enn tre måneder. Kronisk hvis symptomenes varighet er tre måned eller lenger. Utsatt om symptomstart er minst seks måneder etter hendelsen.
Psykologiske traumer refererer til påvirkningen av et ekstrem stress kritisk hendelse på en persons psykologiske og biologiske funksjon. Denne prosessen og dens konsekvenser har blitt omfattende gransket i løpet av de siste fem år (American Psychiatric Association,1994;Beall, 1997; Danieli, 1998; Dean, 1997; Everly & settelsen, 1995; Flannery, 1994, 1998, Pynoos, 1994; Roth & Friedman, 1998; Sommer & Williams, 1994; Tomb, 1994b;. Van der Kolk et al, 1996; Wilson & Raphael, 1993; Yehuda, 1998). Traumatiske hendelser kan oppstå når en person blir konfrontert med døden, trusler, alvorlige skader eller en annen fare for en fysisk integritet. Dette kan også forekomme hos mennesker som er vitne til en traumatisk hendelse(American Psychiatric Association, 1994) Voksne vitner eller ofre må oppleve intens redsel, frykt, angst eller hjelpeløshet. Hos barn kan denne intense frykten bli tolket som uorganisert eller opphisset atferd. Eksempler på traumatiske hendelser som kan forekomme et enkelt individ eller familie er: strid/slag, å være en krigsfange, terrorhandlinger, gisseltaking/kidnapping, naturlige og menneskeskapte katastrofer, drap, ran, fysiske og seksuelle overgrep, store bilulykker, og alvorlige livstruende sykdommer. De som er traumatisert vil utvikle karakteristiske symptomer som kan omfatte påtrengende minner av hendelsen, unngåelse av den traumatiske situasjonen med en hemmende generell respons, og økt fysiologisk opphisselse. The American Psychiatric Association(1994) gir en komplett oversikt over alle symptomer. Ved påtrengende symptomer vil personen gjenoppleve hendelsen i bilder, tanker, erindringer, dagdrømmer og mareritt. Ofre kan handle og føle som de gjenopplever hendelsen og kan kjenne kraftige smerter/plager når dette inntreffer. Dette skjer når offeret opplever noe som kan minne om hendelsen. Unngåelse symptomer innebærer å unngå steder og tanker forbundet med traumer, problemer i tilbakekalling av hendelsen, et markert tap av interesse for andre viktige aspekter av personens liv.
Tabell 1:
Noen vanlige symptomer på Psykologisk Traumer og PTSD
Påtrengende Symptomer:
• Vedvarende gjenopplevelser av episoden i bilde,r tanker, minner, dagdrømmer og mareritt
• Handle og føle det som en gjenopplever hendelsen
• Angst i nærvær av symbolske påminnelser
Avhold Symptomer:
• Unngå steder og tanker symbolsk for traume
• Problemer ved minner om hendelsen(undertrykkelse av hendelsen)
• Tap av interesse for viktige aktiviteter
• Bundne følelser
• Følelse av forkortet fremtid
Opphisselse Symptomer:
• hypervigilance
• Over dramatisk respons når den blir skremt
• Søvnforstyrrelser
• Konsentrasjonsvansker
• Irritabilitet eller sinneutbrudd

En omdiskutert diagnose:
PTSD er en relativt ny diagnose som ble lansert i DSM-III i 1980, men gyldigheten av denne diagnosen har vært diskutert fra den ble lansert(North mfl.2009). Ulikt de fleste psykiatriske diagnoser er PTSD definert i relasjon til en potensiell etiologisk hendelse, et traume. Diagnosen PTSD bygger altså på eksponering for et meget alvorlig traume og bestemte symptomer oppstår etter traumet. Det mest kontroversielle punkt gjelder den kausale påkjenning. Det har vært vanlig bare å akseptere traumer som naturkatastrofer, terrorisme, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker. I vestlige land er det voldtekt, kidnapping og tortur som har vært mest knyttet til denne diagnosen(Breslau mfl.1998). Mens man tidligere som i DSM-III og ICD-10 skulle anvende diagnosen bare ved ekstreme opplevelser med påfølgende typiske symptomer ser man nå stadig at til og med helt alminnelige påkjenninger som seperasjon, skilsmisser og mindre ulykker aksepteres som traumatiske påkjenninger, og at angst og depresjon godtas som tilstrekkelig symptomer. Flere forfattere finner diagnosen meningsløs og taler om en egen "trauma-industri" av psykiatere, psykologer, advokater, media og saksøkere(Summerfield 2001, McNally 2005). DSM-IV fra 1994 skjerpet kravene til diagnosen når det gjelder symptomer, men ikke når det gjelder utløsende traume. Således har man blant annet inkludert opplevelsen av å høre om "unexpected or violent death, serious harm, or threat of death or injury experienced by a family member or other close associates". Som det er sagt "second hand shocks now count". Det skulle være innlysende at en slik utvidelse av kriteriet for "ekstremt traume" vil forkludre diagnosen". Prognose
Det er vanlig å anta at tidlig behandling av kort varighet er bedre enn sen behandling over lang tid. Etter at pasienten har vært utsatt for et overveldende traume, er det viktig med avreagering. Dette skjer best ved at behandleren fremmer et godt samtaleklima. Ofte skjer dette best i forbindelse med den somatiske undersøkelsen som mange gjennomgår etter katastrofer. Behandleren må her være aktiv og få detaljer om hva som har skjedd hvis ikke pasienten selv forteller det. Det er også viktig å få fram de fantasier og følelser som pasienten hadde under opplevelsen. Særlig hvis pasienten kommer til behandling på et senere stadium, kan det være vanskelig og fa ham til å snakke. Ikke minst kan skam og skyldfølelse forsterke ønsket om å tie. Det er også nyttig å gå igjennom drømmer og mareritt i så stor detalj som mulig. De farlige drømmene blir dermed mindre skremmende og vil i beste fall etter hver forsvinne. Man antar at den viktigste behandlingen er samtaleterapi individuelt eller i grupper. En del pasienter vil også kunne ha nytte av medikamentell behandling. Aktiv unnvikelse av tanker, følelser og situasjoner som minner om katastrofen, synes å øke forestilling om at angsten og den traumatiske situasjonen er farlig. Ved imaginær eksponering gjenopplever pasienten en traumatisk situasjon i fantasien og i beste fall vil angsten etter hvert miste sin truende karakter. Andre har forsøkt å utsette pasienten for en situasjon som minner om den traumatiske begivenheten, for eksempel ved å besøke en politistasjon eller i en militærleir for å se uniformerte personer, som kan minne om dem som har torturert han tidligere, eller å kjøre forbi en bilulykke(Marks mfl.1998, Foa mfl.2000).

Forebyggende intervensjon
Det foreligger lite god forskning på dette feltet. Når det gjelder gruppebasert "debrifing", altså profesjonell forebyggende hjelp til kriseutsatte grupper, mangler vi vitenskapelig dokumentasjon. Studiene av individuell intervensjon er lette å kritisere, men de viser at de som har fått hjelp faktisk ligger dårligere an enn de som ikke fikk hjelp. I en britisk undersøkelse hadde de pasientene som hadde fått individuell debrifing etter en trafikk ulykke mer angst for å være passasjerer, og mer smerter, enn de pasientene som ikke hadde fått en slik debrifing. I tillegg fungerte de dårligere sosialt og hadde flere generelle psykiske plager både et og tre år senere en de som ikke hadde fått hjelp av eksperter. Dessuten var de pasientene som hadde de største symptomene etter ulykken, de som hadde minst godt av terapien på lang sikt(Mayou mfl.2000).

Epidemiologi:
Menn som er mer utsatt for traumatiske opplevelser, har lavere forekomst av PTSD enn kvinner(Kessler mfl.1995, Breslau mfl.1999). Man er ikke konsens om hva denne kjønnsforskjellen skyldes. En forklaring kunne være at kvinner og menn utsettes for forskjellige type stress. Seksuelle traumer er mer hyppig hos kvinner, og er også et traume som ofte fører til PTSD(Kessler 1995, Cremer mfl.2001). På den annen side viser data fra den store amerikanske befolkningsundersøkelsen at kvinner hadde større risiko for å utvikle posttraumatisk stressforstyrrelser selv når man kontrollerte for typen traume. Endelig fant Stein mfl.(2000) at selv om de som ble utsatt for seksuelle traumer, ble ekskludert fra analysen, hadde kvinner høyere risiko enn menn. Kan forklaringen være at de fleste diagnoser er "feil" og at disse pasientene har forskjellige nervøse symptomer med angst om depresjon som følger det vanlige mønster med høyere andel hos kvinner(Kringlen 2007)? Det er anslått at mer enn 50 % av befolkningen i USA vil gjennomgå en traumatisk hendelse i løpet av sitt liv, og 25 % av disse vil oppleve to eller flere traumatiske hendinger i livet (American Psychiatric Association, 1994, Norris, 1992; Tomb, 1994a; Yehuda, 1998). Siden mange av ekstreme stressfaktorers kritiske hendelser ikke har blitt behandlet, varierer PTSD frekvensen hos befolkningen fra 1 % - 14 % avhengig av kritisk hendelse. Dette er et alvorlig folkehelseproblem.
I følge data forekommer PTSD oftere i USA enn i andre land som Afrika, men hvorfor? Komponenter som kan forklare dette er det vitenskapelige kunnskapsnivået og samfunnets sosiale, politiske, militære, økonomiske og juridiske oppbygging. Hvilket diagnosesystem landet bruker, feil diagnostisering og mørketall er faktorer man må ta hensyn til i ligningen av PTSD sin utbredelse.

En årsak til feil diagnose: Grunnen til at så mange leger og psykologer bruker diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse på temmelig svake premisser, er selvsagt at man vil være pasientens advokat og hjelpe sin pasient til erstatning. Det er også bare PTSD og psykoser som gjelder som kriterier ved yrkesskadeerstatning. Et utsagn om at pasienten har PTSD, når det ikke er grunnlag for en slik diagnose, vil kunne bidra til og kronifisere tilstanden.

En studie i Afrika skal bli analysert og diskutert for å kunne forklare hyppigheten av PTSD i USA i forhold til Afrika og hva som er årsaken. Er det hvordan de definerer PTSD, hvilke behandlinger de brukere eller type bearbeidelse? . I de Afrikanske land hvor så mange kriger har blitt utkjempet og blir kjempet i dag, har resultert i mange traumatiserte mennesker. Når det er så mange kriger er det rart at hyppigheten av PTSD er større i USA enn i Afrika. Data henviser til Ugandiske, Kongolesiske og Sudanske samfunn, har hvert sitt syn på hva posttraumatisk stress lidelse er.
Forskere fra Vesten intervjuet samfunnsledere og pleiere fra Uganda, Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Intervjuene ble utført i sentrale Uganda på et arbeidsseminar for håndtering av traumer. De ble konsultert med hensyn til problemene de opplever som et resultat av pågående krigsgrusomheter. Over tre dager møtes representanter fra disse landene hvor de fortalte sine historier med forskerne. Data ble samlet ved lytting og avklaring, av den afrikanske skikk. Samtykke ble gitt til å kunne bruke innholdet i samtalene for verbale og trykte presentasjoner av deres historier. Det følgende er en oppsummering av den informasjonen som ble relevant for forskning utført som en del av denne avhandlingen. konseptualisering av PTSD i afrikanske land
Mange mennesker i de afrikanske land opplever grusomme kriger med mye vold. De tre kommende historiene er hentet fra datainnsamlingen i Afrika. En fra Uganda, Den demokratiske republikk av Kongo og Sudan.
Den demokratiske republikk av Kongo
“One day in the evening, a group of nine gunmen came at her. They tied up her father and her two elder brothers. She was standing up. Her mother was getting raped by five soldiers. Four others were looting all things they met in the house. After that they also came to rape her. When she wanted to resist, she got a knife plunged in her thigh. She gave up and they raped her freely. After their bad deed, they killed the father and the two brothers. Marie stayed there thoughtful, silent, and immobile for a week. Her wound was infected, the vagina very wounded, the buttocks crushed and the elbows had infected wounds. She was suffering very much without telling anything” (Dawson, u.å).

Nord Uganda

I was bathing my beloved son in the sitting room and his father went to the bedroom to get the towel...I can’t quite remember how we got outside ... there were soldiers standing there with guns. They started marching us to the bush about 25 of us including my husband and my little son who was naked –he was barely 3 weeks old. I kept on walking in a daze until a hoarse voice ordered me to stop walking. I came back to my senses and realized that all the others were seated, my son was badly shivering. Was I going to lose him I asked myself? “Can’t I fight back? Then I began to wail loudly and this invited Cain on all those abducted. Fortunately for me I was not beaten but was asked to watch how the rest was beaten because of my being stubborn. Men were tied to trees and beaten, until some lost consciousness. Young girls were taken nearby and raped. I became motionless... A second round of beatings came later and this time I was also badly beaten ... one man died. Later in the night many of the young girls were again raped”(Dawson, u.å). .

Sudan
In Sudan it is a terrible situation that we can’t bear –The Arabs have introduced
The Sharia law -where women are restricted to dresses which cover all their bodies and not allowed to go to school ... our men often need to leave to work in other places ... there is much looting and rape ... soldiers kill people and chop them up –they take property and burn it –there is much anger there. A mother I know lost all her children and she now has mental problems she goes around shouting “no children –no children in Sudan” there is no way to help her as her children are all dead –it is very sad” (Dawson, u.å).

De som opplevde slike grusomheter, og de som forsøkte å hjelpe sine landsmenn reagerte med forferdelse, en følelse av hjelpeløshet i å forebygge lignende fremtidig grusomheter, og konstant frykt for sine liv. Vesten vil se på disse hendelsene som traumatiske og anta et høyt antall av PTSD. Kun en av de 140 representantene fra Uganda, Sudan og den demokratiske republikk av Kongo visste hva PTSD er. Selv om de hadde vært i kontakt med de som ga hjelp med mat, HIV behandling og juridisk bistand. Når de ble fortalt hva PTSD var, og dets symptomer(aggresjon, årvåkenhet, konsentrasjonsvansker med skolearbeid, og defensive atferd etter kontakt med traumerelaterte triggere som, skudd, soldater, disiplin, konflikt, etc)., kjente de det igjen. Istedenfor å kalle det PTSD kalte afrikanere det for «galskap(madness)» eller «sinnssykdom(insanity)». Men når det kom til tidligere barnesoldater i nord Uganda som påviste symptomer av PTSD brukte de ord som «dårlig(bad)» eller «vanskelig(difficult)» om dem. Et vanlig uttrykk i forhold til barnesoldater plassert tilbake i skolene i Nord-Uganda var «Once a soldier always a soldier, these children are just bad». I motsetning til Vesten som mener hendelsen har skylden, mente afrikanerne at det var et tegn på svakhet hos offeret. Minimal intervensjon syntes å bli tilbudt, og det var en generell enighet om at de fleste ville komme over «galskapen» med tiden, imens andre bare fortsatte å løpe rundt skrikende, se soldater og ting som ikke eksisterte. Representantene fra disse land som var ødelagt av krig, hadde lagt merke til: en dyp skam knyttet til symptomer på «galskap(madness)», spesielt hos Sudanske kvinner som var blitt voldtatt. De holdte det for seg selv så deres ektemann ikke skulle slå hånden av dem. En nord-ugandisk kvinne beskrev krigene som «meaningless disfigurement, massacres and cruelty never witnessed before ... it makes no sense ... the whole purpose appears to be to terrorize inhabitants»(Dawson, u.å). med full støtte fra representanter av den demokratiske republikk Kongo og Sudan. Representantene var enig om at det var kriger over alt, men ikke mye tegn til PTSD i små bygdesamfunn. De mente PTSD var mest utbredt i byene. En undersøkelse om hva som var annerledes blant små bygdesamfunn og byene fant ut følgende: Et støttende sosialt nettverk var til stede. Samfunnets skikker i forbindelse med sorg var fremdeles i intakt. Individuell omsorg relevant for alder og kontekst av traumer var tilgjengelig. Ritualer som symboliserte rensing og en følelse av fellesskapet smerte var til stede. Her er et eksempel gitt av en Kongos kvinne som bor i en liten småbygde. Hun forteller om hvordan samfunnet hadde tatt seg av noen foreldreløse barn som hadde blitt voldtatt av soldater. «I took several of the children into my home to live with me as their parents had been murdered. One little girl didn’t want to talk about how she had been raped and torn so I just looked after her normally. One day she saw a soldier and I noticed that she began talking to herself about what had happened so I asked the soldier would he help as he was a good soldier and he agreed. He put a cloth over his head because he would have looked different to the soldier who had killed her parents and raped her. She felt safe with me by then so she began to yell at him and hit him telling him all that he had done to her that day at the river. I noticed she had no more nightmares so we then got a soldier uniform and the entire village children came and hit it with sticks calling out their anger and grief. The whole community then came and we had a bonfire and the children burned the uniform as a ritual of cleansing and now although they are sad they play like children again” (Dawson, u.å).
Rapporten som henviser til små bygdesamfunn med lav prosent av PTSD hos innbyggere kan forklare en studie av Derluyn, Broekaert, Schuyten and DeTemmerman (2004) om tidligere barnesoldater fra Nord-Uganda rapporterte at 97 % av 71 barn hadde PTSD. Disse barna hadde blitt tatt vekk fra sine lokale samfunn og blitt puttet på flyktnings leire. I disse leirene kjemper hele 250 000 personer om mat og sikkerhet, istedenfor å bli tatt vare på av familie eller lokalsamfunnet.
Selv om de afrikanske og vestlige synspunkter synes å tilskrive utviklingen av PTSD til ulik opprinnelse (dvs. en svakhet i den enkelte versus et overveldende traume), mange av overnevnte afrikanske observasjoner er ikke uforenlige med funn som stammer fra Vestens forskning. For eksempel: afrikaners observasjoner av at de fleste kommer over denne "galskapen(madness)" med tid er likt med Vestens forskning som viser at mange mennesker blir kvitt PTSD uten noen formell intervensjon (se Christopher, 2004). Deres observasjon at voldtektsofre har høy forekomst av PTSD og at skam er assosiert med PTSD er også funnet i Vestens-forskning (se Campbell & Soeken, 1999; Leskelä, Dieperink, og Thuras, 2002; Stone, 1992; Wong & Cook, 1992). De rapporterte lavere forekomstene av "galskap(madness)" i små bygdesamfunn samsvarer også med vestens forskning som har identifisert en mangel på sosial støtte som en risikofaktor for PTSD (se Koenen, Stellman, Stellman, og Sommer, 2003). En støttende sosial struktur er tydelig i beskrivelsen skissert ovenfor av et lite bygdesamfunns omsorg for traumatiserte barn. Afrikaneres observasjon av at de siste krigene har bidratt til økt "galskap(madness)" kan også korrespondere. Vestens forskning har identifisert at betydningen festet til en traumatisk begivenhet er en viktig variabel i PTSD (se Bramsen, van der Ploeg, van der Kamp & Ader, 2002).

konseptualisering av PTSD i vestlige land
Den vestlige konseptualisering av PTSD ser de ovennevnte karakteristiske symptomene(side 2-3) som et resultat av ekstreme psykiske og fysiske påkjenninger på kropp og sinn. Utvikling av symptomer blir eksternalisert på den traumatiske hendelsen(Briere, 2004) og PTSD lidende blir generelt sett på som et uskyldig offer som trenger medisinsk eller psykologisk hjelp til å overvinne de negative effektene av traumer.
Selv om bistand er sett på som et behov eller en rett innenfor denne konseptualisering, har tidlig intervensjons metoder som CISD fremgangsmåter vist seg å være ineffektive og skadelig (Ehlers & Clark 2003; Rose, Bisson & Wesley, 2001; Gist & Devilly, 2002). Men bevis tyder på at kognitiv atferds programmer kan være en effektiv behandling av PTSD (f.eks, Blanchard et al, 2003;. Bryant, Former og Nixon, 2003).
Virkningen av vestlige behandlinger i Afrika
Den afrikanske rapporten angående vestens CISD prosedyres effektivitet korresponderer med vestlig forskning. De rapporterte at de vestlige CISD prosedyrer som tilbys i dag til tidligere barnesoldater var ineffektiv. En generell konsensus at utfall av disse vestlige intervensjoner hos barn som bor i flyktning leire var at de fleste barna ikke hadde noe framgang eller ble verre. Empiriske bevis sitert tidligere støtter denne observasjon. Selv om empiriske bevis støtter denne observasjonen, har mange lærer brukt vestens CISD(som ikke har funket) metode på elever. Lærerne har rapportert at barna som led av PTSD skulle være fornøyd med og fått teste ut vestens CISD. Mangel på forbedring av PTSD skyldes at de var x-soldater. Om symptomene fortsatte ville de bli et subjekt for disiplinering eller fjernet fra skolen. I motsetning til strukturert kort intervensjon, hadde innføring av vestens utdannelse hos ledere i samfunn en bra effekt. Ved å undervise lærere om PTSD sin påvirkning av hjernen og atferd resulterte til en bedre behandling av x-soldater i Nord-Uganda. Rektor MRS. Gladys Oyat i Nord-Uganda har hatt 580 traumatiserte jenter. Hun forteller at det å kunne forstå tilstanden har hjulpet henne til å disiplinere og hjelpe barna. What is very true is that initially I had mixed feelings on children who had PTSD. Sometimes I would have both sympathy and empathy. However, most times I would think that they are over exaggerating and trying to be stubborn. For example, I told you about a girl who fought a friend badly and when invited by the teachers she started shivering and shouting, I am bad, I am bad, I am bad after the teacher told her that what she did was not right. To me that was being indiscipline. I would like to confess that I was determined to discontinue from school another of the girls with PTSD, who was a commander while in captivity” (Dawson, u.å).
Da hun forstod de underliggende prosessene i PTSD har hun endret sin tilnærming til jenter som lider av PTSD. Nå nærmer hun seg de med aksept og assistanse angående symptomene og instruerer hennes ansatte til å gjøre det samme. Gladys beskriver resultatene av denne endringen i holdning og atferd som følger: “
The girl [first girl] is now a very good girl. I realize that was anger when a friend referred to her as a rebel wife and mother. She [the girl who was a commander in captivity] continues to have a nightmare, confused, isolated, see images of people she killed even during day and not performing well in class her marks ranges from 0 -10 percent ... now I have empathy for her. I have not solved much of her problem but hope in due course, God will give some person to help her. To me, I don’t now look at her as a lazy and confused girl always sleeping. But as someone who needs help, the success made so far is that the images during day have greatly reduced”.
Data av de biologiske og psykofysiologiske aspektene ved PTSD
Flere biologiske modeller er utviklet for å forklare etiologien ved PTSD(Yehuda, 1998). I tillegg finnes psykodynamisk modeller, kognitive modeller, informasjonsbehandlingsmodeller, atferds modeller, m.m. for lidelsen etiologi og terapimetoders virkemåte(se bl.a. Brewin 2001, Ehlers og Clark 2000, Shapiro 1998, Siegel 1995). Det antas at aktivitet i venstre hjernehalvdel under ekstrem aktivering eller vekking kan hemmes slik at det skjer en forskyvning av hjerneaktivitet mot høyre hjernehalvdel, og at dette avspeiles i opplevelsen av derealisasjon og depersonalisering(dissosiering), (van der Kolk, Burbridge og Suzuki 1997). Dette vil bety at tilgangen til språklig organisering og symbolsk representasjon blir begrenset, og hendelsen kan ikke bearbeides på vanlig måte. Det er venstre hemisfære som vanligvis kategoriserer eller ordner opplevelser. Høyre hemisfære er antatt å være spesielt integrert med Amygdala, et lite senter i hjernen som gir emosjonell mening til innkommende stimuli. Samtidig er den venstre hjernehalvdel som ordner våre opplevelser langs en tidsakse. Samlet sett kan dette forklare opplevelsen av tidløshet og at situasjonen kjennes uvirkelig og fremmed. Som nevnt tidligere, bidrar Amygdala til en hurtig respons på fare. Forskning har vist at kortisol spiller en viktig rolle i å begrense og dempe ned aktivering i den sympatiske delen av nervesystemet etter at vi har vært utsatt for stressfylte hendelser, og at den neddempingen ikke fungerer tilfredsstillende hos dem som utvikler PTSD(Yehuda, 2000). Det antas jo mer hippocampus forstyrres i sin prosessering av traumet, desto mindre vil minnet være representert i et verbalt tilgjengelig minne. Her antas det at høy grad av dissosiering i den stressfylte situasjonen skaper problemer, likeså stor grad av unngåelse av minnemateriale i etterkant. Alt som forstyrrer dannelsen av et detaljert, bevisst tilgjengelig minne for de mest intense øyeblikkene ved hendelsen, antas å medføre problemer på sikt. Brewin(2001) hevder at jo flere sider av det situasjonstilgjengelig minnet som kan overføres til det verbale minnesystemet, desto mer kan den Amygdala baserte aktiveringen hemmes, og personer med PTSD kan hjelpes. Ved å fokusere på innholdet i gjenopplevelser eller flashbacks, kan en gradvis dekode sensorisk informasjon til et verbalt tilgjengelig minne. Dette tillater at hendelsen organiseres i fortid, trussel opplevelsen i nåtid kan dempes og trygghet etableres. Dette forutsetter imidlertid at aktiveringsnivået ikke er for høyt i terapien, fordi det kan hindre overføring av informasjon mellom de to minnesystemene. Her ser Brewin en forklaring på at nyere terapier som EMDR, med sitt doble oppmerksomhetsfokus(både mot traumet og mot et ytre fokus som terapeutens håndbevegelser), kan lette bearbeidingen av traumet. Selvhjelp, støttende rådgivning, samtaleterapi, kognitiv restrukturering, og andre tiltak som er avhengige av høyere bark strukturer er ofte ineffektive i å løse traume, fordi amygdalins fysiologiske evne til å styre sentre av den høyere hjerne halvdelen er mye sterkere enn evnen til sentre av høyer hjernes halvdel for å kontrollere Amygdala. Projeksjon fra Amygdala til områder i hjernen som involverer kognisjon er for eksempel, langt mer tallrike enn anslagene fra disse områdene til Amygdala(LeDoux & Phelps, 2008 ), så kilden til psykiske forstyrrelser i den primitive hjernen er ikke lett korrigert ved inngrep som ikke direkte tar fatt i den dypere strukturerte delen av hjernen. Abram Kardiner (1941), en pioner i forståelse og behandling av PTSD, snakket om PTSD sin fysiologiske " senter"(sitert i Vander Kolk, 1996/2007, s. . 217). Foreløpig mener forskere at PTSD sitt fysiologiske senter ligger i de nevrologiske banene som resulterer i at Amygdala initierer en akutt frykt tilstand som svar på minner eller signaler knyttet til traumer(van der Kolk & McFarlane, 1996/2007) Og dette er akkurat hva eksponerings behandlinger angriper. Forskere har blitt enig om at det er et element som har gått igjen i alle vellykkede behandlinger og det er psykologisk eksponering, som resulterer i at intern og ekstern stimuli ikke lenger produserer mistilpasset (dvs. fremkalt, om trusselen ikke lenger er til stede) frykt. I eksponeringsbehandling, er en stimulus som produserer mistilpasset frykt gjentatte ganger sammenkoblet med informasjon om at faren ikke er til stede helt til stimulus slutter å fremkalle en frykt respons. Et mål for en vellykket behandling er å ha evnen til å huske minnet uten å gjenoppleve frykten som var en del av det opprinnelige traumet. Når frykt responsen har blitt tilintetgjort, er det en reduksjon i angst og frykt-basert atferd. (Rothbaum & Foa, 1996/2007, s.. 492)..

TFT(tanke felt terapi)
Tankefeltterapi er en kombinasjon av Kinesiologi, Meridianlære og kognitiv terapi. En tankefeltterapeut stimulerer punkter på kroppens energibaner med lett fingerbanking, etter bestemt mønster, samtidig som pasienten tenker på sitt traume eller negative følelser. Grunnlegerende av TFT er en Amerikaner ved navn Roger Callahan Ph.D. TFT har gode erfaringer med behandling av alle typer traumer, som: Incest, blind vold, mishandling i ekteskap, skyte episoder, ran, knivstikking, voldtekt, krig, trafikkulykker, samlivsbrudd, kjærlighetssorg, prestasjonsangst, brannulykker, naturkatastrofer og mishandling i barndommen. I følge undersøkelser og rapporter skal TFT ha en suksessgrad på 80-90 % (http://www.muis.no/index.php/2012-10-07-14-20-50/lidelser-2/traumer).
Valget av akupunkturpunkter, antall ganger akupunkturpunktene blir stimulert, i hvilken rekkefølge de blir stimulert, og de former for stimulering (f.eks., trykke, å holde, massere ) variere med forskjellige terapeuter, hvilke tilnærminger og de kliniske situasjoner (Gallo, 2002 ). Vanlig komponenter for å behandle PTSD er: a) Bruke ord eller bilder for å aktivere et traumatisk minne eller emosjonelle punkter knyttet til traumet, b) be pasienten gi et tall fra 0-10 til om hvor ubehagelig eller stresset den blir under behandling på grunn av eksponeringen, c) pasienten må banke på 4-14 bestemte akupunkturpunkter i 5 sekunder imens den mentalt gjenopplever traumet. Det vil hjelpe pasienten mer om den får en fysisk teknikk(nynne, telle) i tillegg for å aktivere både høyre og venstre hemisfære av hjernen. Hjelpende psykologiske teknikker kan omfatte en undersøkelse av interne innvendinger til å overvinne frykten eller identifisering av aspekter ved problemet som ikke har blitt løst, noe som kan skifte fokus fra hva som blir mentalt aktivert under akupunktur stimulering. Denne delen av behandlingen ligner ofte på kognitiv restrukturering aktiviteter sett i CBT(Cognitive behavioral therapy). Rangeringer av resterende subjektivt ubehag blir etterspurt ved jevne mellomrom og gir en relativt rask oversikt på fremgang i tillegg til informasjon som kan føre til et skifte i fokus, noe som gjøres ofte, og anses å være en del av fleksibilitet til tilnærmingen.

Foreløpige bevis på effektiviteten av eksponering / Akupunktur Protokoller
Noen studier som beviser at eksponering/akupunktur Protokoller gir bedre resultater enn eksponeringsstrategier som inkluderer konvensjonelle avslapningsteknikker er f.eks., en randomisert kontrollert studie (RCT) som har sammenlignet en imaginær eksponering/akupunktur tapping økt, med en enkel imaginær eksponerings sesjon med mage og puste øvelser. Målet for behandlingene var å bli kvitt spesifikke fobier av insekter eller små dyr. Det viste seg at akupunktur tapping var statistisk overlegen(Wells, Polglase, Andrews, Carrington, og Baker, 2003). En annen RCT, med 32 gymnas elever, sammenlignet selv søkt eksponerings/ akupunktur stimulering med progressiv muskelavslapning. Studenter med høypresentasjons angst viste nedgang i nervøsitet ved begge behandlinger, men akupunktur gruppen hadde en høyere nedgang i nervøsitet enn den reduserende progressive avslapnings gruppen (Sezgin & Özcan, 2009 ). En liten kontrollert pilotstudie har vist at eksponerings/akupunktur tapping oppnådde i løpet av to økter fordeler som krevde fem økter med CBT(Benor, Ledger, Toussaint, Hantt, og Zaccaro, D., 2009). Andre studier eller pilot undersøkelser har vist hvor effektiv denne tilnærmingen er i forhold til angst, vektkontroll, en rekke fobier, post- traumatiserte, og PTSD (Feinstein, 2008a; Feinstein & kirke , itrykk). I en annen studie av veteraner og familiemedlemmer, ble pre- og post- behandling score på PCL - M signifikant redusert(p < 0,01) etter 10 til 15 timer med eksponerings/akupunktur terapi i løpet av en intensiv fem - dagers behandlingsperiode. Deltakerne inkluderte 11 veteraner eller familiemedlemmer. Ni hadde blitt diagnostisert med PTSD og de to andre viste symptomer på PTSD. Forbedringer holdt på én måned, tre måneder og ett års oppfølging(kirke, 2010). En 10 - minutters video som inneholder korte utdrag fra fire av disse behandlingene og av pre -og post - behandling intervjuer kan leses på http://www.vetcases.com og kan være en nyttig referanse for lesere som ikke er fortrolig med eksponerings/akupunktur protokoller i behandling av PTSD. Femti ungdommer som var blitt foreldreløse og traumatiserte tjue år tidligere av den etniske rensingen og krigføring i Rwanda fikk som følge PTSD. Etter en enkel imaginær eksponering/ akupunktur sesjon 20- 60 minutter kombinert med ca. seks minutter læring av to avspenningsteknikker, var gjennomsnittlig score på begge tiltak vesentlig under PTSD «cutoff» (p < 0,0001 på hver). Intervjuer med de unge og deres omsorgspersoner indikerte dramatiske reduksjoner av symptomer som flashbacks, mareritt, sengevæting, depresjon, tilbaketrekning, isolasjon, konsentrasjonsvansker, skvettenhet og aggresjon. Oppfølgings intervjuer viste at forbedringene vedvarte(Sakai, Connolly, og Oas, 2010). Syv veteraner (fire som hadde vært utplassert i Irak, to i Vietnam og en som led av PTSD etter seksuelle overgrep) gjennomført et godt validert pre - behandling som registrerer tilstedeværelse og alvorlighetsgraden av et utvalg av psykiske symptomer. Etter seks eksponerings/akupunktur behandling økter med fokus på kamp og andre traumatiske minner, var alvorlighetsgraden av symptomene redusert med 46 % (p < 0,001) og PTSD score redusert med 50 % (p < 0,016). Gevinst ble opprettholdt på tre - måneders oppfølging(kirke, Geronilla, og Dinter, 2009).
Behov for en plausibel forklaringsmodell
Feltet av akupunktur er basert på premisset om å stimulere bestemte punkter på huden, produserer en gunstig innvirkning på kroppens " vitale energier " og dens fysisk og emosjonelle helse og velvære (Stux, Berman, og Pomeranz, 2003). The World Health Organization(2003) har identifisert ca. 24 medisinske eller psykologiske forhold hvor bevisene sterkt støtter effekten av akupunktur der bevisene er lovende, men de er fortsatt usikre. En del etterforskere som ikke er overbevist, mener den aktive ingrediensen i akupunktur er rett og slett placebo effekt (f.eks., Ernst, 2006 ), American Academy of Medical Acupuncture (http://www.medicalacupuncture.org ). Allikevel har mer enn 1600 publisert en av flere faglig vurderte akupunktur tidsskrifter i USA. Selv om de prosedyrer som brukes i energipsykologi fokuserer på akupunkturpunkter, har tilnærmingen vært tettere knyttet til akupunktur siden energi psykologi er avhengig av manuell stimulering, snarere enn bruk av nåler. Akupunktur protokoller for en rekke følelsesmessige forhold har blitt utviklet (f.eks. Gach & Henning, 2004 ), og flere randomiserte kontrollerte studier har vist at stimulering av tradisjonelle akupunkturpunkter er statistisk bedre enn identiske prosedyrer som i stedet har brukt «humbug» poeng for å redusere angst og smerte( f.eks. , Barker et al , 2006 ; . Kober et al , 2002 ; Langet al 2006 ; . Wang et al , 2007 . ). En undersøkelse av bevis som inkluderte en litteraturgjennomgang av 45 fagfellevurderte studier publisert siden 2000 har flertallet av de forholdene som Verdens helseorganisasjonen funnet akupunktur å være effektiv(Natural Standard og Harvard Medical School, 2008). Energi psykologi har imidlertid vært svært kontroversielt innen psykisk helse-felt, delvis fordi dens forklaringsmodeller ofte refererer til «energier» (f.eks Gallo, 2005) eller «tankefelt» (for eksempel Callahan & Callahan, 1996) som ikke kan bli oppdaget av standardiserte vitenskapelige instrumenter. Etter en gjennomgang av teoretiske og metodiske problemer i forskning på psykoterapien sin utnyttelse av stimulering av akupunkturpunkter, Baker, Carrington, og Putilin (2009) konkluderte med at et kritisk område for fremtidig forskning er å " avgrense virkningsmekanisme som produserer [ den ] observerte effekten " (s.45 ) . Mekanismene som er involvert i eksponering / Akupunktur Protokoller
Rapporter fra klinikker som bruker eksponering / Akupunktur protokoller i behandlingen av PTSD og andre angstlidelser mener TFT (f.eks Ayers, 2008, kirke, 2010, kirke, Geronilla, et al, 2009;.. Kirke, Hawk, et al, 2010; Feinstein, 2008b; Sakai et al ., Trenger 2010) ikke samsvarer med de prinsipper og retningslinjer som er utviklet av terapeuter med konvensjonelle eksponeringsmetoder. 1.Brief eksponering i kombinasjon med akupunktur stimulering har blitt funnet å være effektiv med tilstander som involverer høyt og lavt nivå av opphisselse, og et par runder med kort eksponering under en enkel terapi økt, er ofte i stand til å kople sammenhengen mellom en stimulus og en mistilpasset frykt respons.2.Prolonged eller gjentatt eksponering ble ikke nødvendig for å oppnå ønsket klinisk utfall. 3. Fokus under eksponerings økter ble ikke løst, men pasienten fikk lov til å skifte blant traumatiske minner og tanker, tro, fysiske fornemmelser, følelser og forventinger.4. Skam og andre følelser som krever høyere -ordens kognitive konstruksjoner som skam og sorg har reagert på tilnærmingen. Terapeuter av eksponering / Akupunktur protokoller er ikke alene om å merke seg avvik mellom retningslinjer av konvensjonell eksponering og klinisk erfaring. Effektstudier som har etablert EMDR som en effektiv behandling for PTSD (spates, Koch, Cusak, Pagoto, & Waller, 2000), begynte utfallsdata å akkumulere som ikke var i overensstemmelse med observasjoner og retningslinjer avledet fra erfaringer med andre eksponerings behandlinger(Rogers & Silver, 2002). Rogers og Silver konstaterer, for eksempel at " tidligere forskning tyder på at gjentatte korte eksponeringer bare resulterer i frykt minsk når stimulus sin intensitet og opphisselse er lav. Likevel bruker EMDR svært korte (20 -30- s) eksponeringer [ selv om ] stimulus intensitet er høy, siden pasienten blir bedt om å starte med å fokusere på de mest belastende scenene " (s. 49 ). Selv om strukturen av EMDR er konsistent med den grunnleggende definisjonen av en eksponeringsterapi i at det innebærer " systematisk og gjentatt konfrontasjon med fobiske stimuli " (Craske, 1999,s. . 107 ), forskjellene mellom klinisk erfaring med EMDR og konvensjonelle formuleringer av eksponering terapi var så stor at EMDR avsender klassifisert EMDR som en informasjonsbehandlings terapi (det grunnleggende prinsippet for slike behandlinger med PTSD er at symptomene oppstår når traumatiske hendelser er følelsesmessig uavklart, men kan elimineres ved fullt behandlet minne) istedenfor eksponeringsterapi(Shapiro, 1995). Selv om EMDR protokoller ikke er opptatt av akupunkturpunkter, har både EMDR og Akupunktur protokoller utnyttet slik kort eksponerings psykologi at deres rapporterte effektivitet ved alvorlige traumer ikke ville bli spådd av konvensjonelle formuleringer for eksponeringsterapi. Mekanismene i EMDR er fortsatt ikke klare (f.eks., Lee & Drummond, 2008 ), men det er blant de mest sterkt støttet modeller som bruker psykologisk eksponering, med mer enn 100 fagfolks vurderte studier har bevist dens effekt notert på http://www.emdr.com / studies.htm ), inkludert den klassiske studie av van der Kolk et al . (2007) viser at 76 % av voksene pasienter som led av PTSD var helt symptomfri seks måneder etter EMDR behandlinger.

uløste problemer
Denne forklarings modell forsøker å integrere klinisk og nevrologiske data til en plausibel forklaring på den rapporterte reduksjon av PTSD symptomer ved bruk av Akupunktur stimulering kombinert med mental aktivisering av traumatiske minner. Flere problemstillinger, derimot, forblir uløst: Hvorfor det er en reduksjon av opphisselse i det limbiske systemet forklarer ikke komplementære mekanismer. Omfanget av kliniske utfall rapporterte følgende angående eksponerings /Akupunktur protokoller. Denne modellen har blitt utviklet for å forklare hvordan eksponerings / Akupunktur stimulering i behandling av PTSD kan påvirke etablerte nervebaner, men den forklarer ikke de komplementære mekanismer sin rolle. Det er nå mulig basert på den første markør av PTSD som har blitt oppdaget ved hjelp av eksisterende instrumentering - måling av hjernens magnetfelt - en objektiv diagnose av PTSD(Georgopoulos et al . , 2010) . Denne formuleringen vises konsistent med de tidligste forklaringene som brukes av tilhengere av energipsykologi, som postulerte forstyrrelser i hjernens energifelt (Callahan & Callahan, 1996). Denne modellen er også for begrenset til å kunne forklare rapporterte resultater av andre diagnoser enn PTSD. Et lite antall studier (f.eks., Brattberg, 2008; Church & Brooks,in press) og en mengde anekdotiske kontoer ( mer enn 2000 slike kontoer kan bli funnet på http://www.EFTUniverse.com ) foreslår effektiviteten med en rekke forhold som fobier , generalisert angstlidelse , reaktiv depresjon , fedme , substans overgrep , urealiserte mål og fysiske sykdommer . Selv om bevis finnes for deaktiver virkninger av spesielle akupunkturpunkter på betinget frykt, er det ikke kjent om andre akupunkturpunkter påvirker flere problematiske følelser som sinne og sjalusi, «disinhibit» positive følelser, eller aktivere motiverende sentre (for eksempel ved å utløse frigjøring av dopamin). Tradisjonell akupunktur teorien ville imidlertid forutsi slike relasjoner (Gach & Henning, 2004;. Kaptchuk, 2000) Behovet for videre forskning. Selv om systematisk observasjon ved hjelp av standardiserte tiltak og noen få randomiserte forsøk støtter effekten av eksponerings / akupunktur protokoller i behandlingen av PTSD trengs det flere randomiserte kontrollerte studier for: (a) å forankre at effekten av fremgangsmåten er basert på komponenter som faktisk utvider de empiriske etablerte komponentene av psykologisk eksponering, og (b) slik at de fordelaktige sammenligninger av akupunktur protokoller i forhold til andre eksponerings protokoller som kan være gjort basert på foreløpige studier (omtalt ovenfor) kan bekreftes eller av-bekrefte. Kontrollerte sammenligninger med andre PTSD -behandlinger er også nødvendig for å fastslå den relative fordelen ved hver tilnærming. I tillegg vil demontering av studier som sammenligner de elementene som brukes i de ulike eksponerings / akupunktur protokoller bidra til å etablere de aktive ingrediensene i vellykkede kliniske applikasjoner.

PTSD er en ødeleggende tilstand som har vist seg motstandsdyktig mot de fleste former for psykoterapi(Johnson, Fontana, Lubin, mais, og Rosenheck, 2004). Eksponerings teknikker har hatt størst suksess i behandling av PTSD, imens konvensjonelle former for psykologisk eksponering har som regel forverret tilstanden eller ikke hatt noe effekt. CBT kombinert med psykologisk eksponering blir mest brukt for å behandle pasienter med PTSD selv om «halvparten av pasienter ikke har noe respons». «Selv om mange studier viser til eksponeringsterapi og CBT som effektive, er det få terapeuter som er opplært i denne type behandling og det er få pasienter som får behandlingen»(Cahill, Foa, Hembree, Marshall, og Nacash 2006). Årsaken til dette er at behandlingen er langvarig og intensiv eksponering er urovekkende og som regel en krevende prosess som bare muligens har effekt (Gaffney, 2009). Problemer med konvensjonelle behandlingsmetoder kommer frem i en fersk oppdagelse hvor 49 av 425 veteraner fra Irak og Afghanistan kriger med nylig diagnostisert PTSD, mindre enn én av ti som søkte omsorg fra anlegg som drives av Department of Veterans Affairs faktisk fullført behandlingen som anbefalt (Seal et al . , 2010 ). Foreløpig bevis tyder på at ved å kombinere akupunktur stimulering med kort psykologisk påvirkning kan PTSD symptomer og underliggende nevrologiske mønstre være målrettet med uvanlig fart, kraft og varige effekter, samtidig minimere sannsynligheten for retraumatisering. I Kirken, Hawk, et al. (2010) en studie, hvor 49 av 50 deltakere hadde scoret over PTSD cut-off på et standardisert mål før behandling fullførte 6 økter, hvor 86 % score under PTSD cut-off etter behandlingen. Behandlingen målrettet traumatiske minner eller maladaptive stimulus-respons-motstandere, en av gangen, ved hjelp av kort imaginær eksponering samtidig som akupunkturpunkter ble stimulert. Akupunktur stimulering antas å sende deaktiverende signaler til Amygdala og andre strukturer i hjernen, raskt reduserer ekstrem årvåkenhet og tilintetgjør frykt respons til ufarlige triggere. Om kliniske rapporter og tidligere forsknings bevis blir bekreftet, kan kombinasjonen av kort psykologisk eksponering og akupunktur stimulering styrke mulighetene for psykoterapeuter til å behandle PTSD raskere og mer effektivt.
Det er tydelig at symptomer kjent som PTSD eksisterer i forskjellige kulturer. Mens de afrikanske miljøene legger mer vekt på den enkelte, for utvikling av symptomer, snarere enn utagerende det på den traumatiske hendelsen, mye av deres forståelse av lidelsen er lik vestens syn. Deres gode observasjoner vedrørende "sinnssykdom "korrelerer med det vi kjenner fra Vest empirisk forskning, og også legge til vår kunnskapsbase av effektive behandlinger for barn som lider av PTSD. Det er åpenbart at ved å dele kunnskap om PTSD mellom kulturer kan føre til stor framgang av forebygging og behandling. Fremtidige forskning innen PTSD vil innebære samarbeid med flere afrikanske samfunn og utforske ytterligere potensiell risiko og beskyttende faktorer i utviklingen av PTSD.
Posttraumatisk psykopatologi illustrerer klart hvordan oppfatningen av en sykdoms årsaksforhold ikke bare reflekterer det vitenskapelige kunnskapsnivået gjennom tidene, men også samfunnets sosiale, politiske, militære, økonomiske og juridiske behov.

Kilder:
Weisæth, Mehlum og Sundt Mortensen(1993). Mennesker, traumer og kriser. Universitetsforlaget.
Atle Dyregrov(1999) (U.2) Katastrofepsykologi. Fagbokforlaget.
Einar Kringlen(2011)(U.10) Psykiatri. Gyldendal.
Psykologi 2 boken.
Intervjue med Tankefelt terapeut Hilde Riisnæs Husby
Rapid Treatment of PTSD: Why Psychological Exposure
With Acupoint Tapping May Be Effective http://www.muis.no/images/doc/mechanisms.pdf Jennifer A. Dawson. (2007). African Conceptualizations of Posttraumatic Stress Disorder and the Impact of Introducing Western Concepts. http://www.traumaid.org/resources/Research%20Papers/African_Conceptualisations_of_Posttraumatic_Stress_Disorder_and_the_Impact_of_Introducing_Western_Concepts.pdf