INNHOLDSFORTEGNELSE

1.0 Introduksjon ………………………………………………………...…………………2
2.0 Innledning ……………………………………………………………………………...2
3.0 Begrepsavklaring ………………………………………………………………………2
3.1 Svart arbeid ………………………………………………………..……………….2
3.2 Merkevarehjul ……………………………………………………...………………2
3.3 Kreativ Brief ……………………………………………………….………………3
3.4Etnometodologi……………………………………………………………....……..3
4.0 Dagmar-modell ………………………………………………………….……...……..3
5.0 ELM-modell …………………………………………………………….……….........4
6.0 Problematisering …………………………………………………………..……....…..5
7.0 Situasjonsbestemt – og personlig interesse ………………………………..……....….7
8.0 Signaler………………………...……………………………………………...…....….8
9.0 konklusjon ……………………………………………………………………..……..10
10.0 Litteraturliste ………………………………………………………………...…...13

VEDLEGG
Merkevarehjul I
Kreativ Brief II
Annonseskisse III, IV OG V

1.0 Introduksjon

I 2012 ble det vedtatt av Arbeidsdepartementet at alle renholdstjenester og renholdsbedrifter skal være godkjent av Arbeidstilsynet for å kunne være i drift. Selv om forskriftene og lovene allerede er på plass, blir disse likevel ikke fulgt. Derfor er det nødvendig med en endring i kommunikasjonsmetoden til det nye lovverket. Det skal utarbeides en kommunikasjonskampanje for å spre og effektivisere budskapet, slik at bedrifter som ønsker å benytte seg av renholdstjenester ikke ignorerer godkjenningsordningen.

2.0 Innledning

For å spre budskapet om den nye godkjenningsordningen, skal det fokuseres på vinklingen av budskapet. Her drøftes det om det er bruken av negativ eller positiv kommunikasjon som gjør mest nytte, og hvilke signaler som skal kommuniseres. I tillegg skal vi ved hjelp av en kreativ brief danne oss et nødvendig grunnlag for å arbeide videre med kommunikasjonsprosessen for en lønnsom løsning.

3.0 Begrepsavklaringer

3.1 Svart arbeid
Svart arbeid er en betegnelse for arbeid som blir utført av flest utenlandske bedrifter som arbeider uten å betale skatt, arbeidsgiveravgift, merkeverdiavgift, og trygdeavgift. det er ulovlig med svart arbeid i Norge, og er med på å skape et samfunnsproblem (wikipedia).

3.2 Merkevarehjulet
Merkevarehjul er et nyttig verktøy for å finne inn til kjernen av et objekt (Rybakken, 2004,84). Med andre ord kan vi si at merkevarehjulet er med på å hjelpe oss til å få bedre oversikt over alle elementene i dagens situasjon, samt gi oss et objektivt bilde under et strukturert prosess. Merkevarehjulet inneholder fem punkter - egenskaper, fordeler, verdier, personlighet og essens. Først og fremst handler egenskaper om de fysiske målbare karakteristika som utgjør produktet. Merkevarehjulet skal få frem hva fordelene er ved å ta i seg bruk av produktet. Verdiene sier hva produktet får forbrukeren til å føle seg, og til slutt beskriver personligheten hvordan produktet hadde vært som en person (Dag Inge Fjeld, 2014, forelesning 13.01).

3.3 Kreativ Brief
Kreativ brief handler om å systematisere og ta stilling til informasjonen vi allerede besitter. Vi benytter oss av en slik brief for å danne oss et nødvendig og godt grunnlag for å arbeide videre mot gode og lønnsomme løsninger. Vår kreative brief er utformet og forklart senere i oppgaven. (tenkkom.no) 3.4 Etnometodologi
Etnometodologi handler om hvordan verden blir sett på. En etnometodolog er interessert i å finne ut de mer seriøse fakta bak våre praktiske handlinger. Etnometodologer observerer mennesker og deres handlinger i den virkelige verden. Dette er en mikrososialistisk retningen som er utviklet av Harold Garfinkel. (wikipedia.org/etnometodologi)

4.0 Dagmar-modellen

Mediekanalen vi skal bruke for å spre ut budskapet vil være annonser i både Dagens Næringsliv og Finansavisen. Etter at Arbeidstilsynet kom med ny lov om godkjenningsordning for renholdbedrifter i 2012, har resultatet vist at flere bedrifter ikke kjenner seg til reglene som ble innført. For at reklameannonsen om godkjenningsordningen skal bli bedre kjent i markedet, har vi tatt for oss Dagmar-modellen. Modellen er med på å gi bedre oversikt over hvordan man skaper en ønsket effekt ved en reklameannonse (wordpress.com). Reklamens jobb er å påvirke forbrukerens meninger, slik at sannsynligheten for at flere bedrifter bruker renholdsbedrifter som har godkjenningsordning øker i samfunnet. Vi må endre holdningene til bransjen angående disse forskriftene og lovene fra Arbeidstilsynet. Det gjør vi ved å lokalisere de eksisterende assosiasjonene mennesker har til Arbeidstilsynet og regelverket til NHO Service. Derfor ønsker vi å bruke symboler og bilder som forteller en historie. Noe mennesker kan assosiere seg med. Dette skaper en relasjon med forbrukeren og annonsen. Derfor er det aktuelt med skisser. Rybakken nevner at det er viktig med å skissere for å finne frem til hva som er nok. Han forteller at det trengs modning over tid og disiplin. Det er nødvendig med skisser for å kunne få oversikt om hva som må endres. Problemstillingen skal være fokusert, men skissen skal være fri. Leve sitt eget liv og farges av tilfeldige assosiasjoner. Da finner man ofte de beste løsningene (Rybakken s 139).

Dagmar modellen har 5 stadier som man må gjennom for å skape ønsket effekt. For det første må virksomheter eksponere annonsen for at den skal fungere. Virksomhetens oppmerksomhet måles deretter gjennom hvordan de har sett eller tolket reklamebudskapet. Budskapet vi sikter mot i annonseskissene skal med en positiv vinkling få frem godkjenningsordningen ved at den skal innholde signaler og farger som støtter strategien vi har benyttet. Ikke bare skal annonsene vekke interesse, men det må også bli forstått.

Derfor starter vi med en overskrift som går innenfor budskapsforståelsen, der de får med en undertekst under bildet som henger sammen for å gi bedre forståelse av hva overskriften går ut på. Selv om målgruppen må akseptere budskapet, betyr det ikke at de nødvendigvis påvirkes av den. Siden dette går innenfor Arbeidstilsynet og lovverket har de ikke annet valg enn å la seg påvirke, da det er alvorlig og straffbart. Dermed vil de erfaringene målgruppen innehar være med på å bestemme oppfatningen i annonsen.

For at vi skal gå dypere inn i saken må vi under drøftingen se nærmere på kommunikasjon, hvor oppgaven er å få inn nye assosiasjoner over de som allerede eksisterer. Deretter drar vi inn tvilerne i målgruppen, altså de som har satt seg lite i saken og/eller ikke vet hva loven går ut på, for å skape oppmerksomhet hos de.

5.0 ELM- modellen

For å tilrettelegge for kommunikasjonspåvirkning av holdninger, må vi kjenne til ELM-modellen. Modellen er basert på holdninger som hjelper til å veilede oss til beslutninger og atferd (wikipedia.org). I vårt tilfelle bruker vi loven om godkjenning for renholdbedrifter som et overbevisende middel til en positiv handling.
Altfor mange bedrifter har ifølge Arbeidstilsynet ikke fått med seg de nye reglene som ble innført i 2012, det er derfor relevant å bruke ELM modellen for å få frem den perifere retningen fordi flertallet ikke kjenner seg igjen i loven og har lite kunnskap (Bernbachs s.73). Det brukes når mottakeren ikke har noe interesse for budskapet, men siden det vil være galt å ignorere den nye lovgivningen, er det viktig at bedriftene har kunnskap om verdien som hører til det riktige valget. Om de periferte signalene er akseptert fra leserne, vil holdningen til loven endres og føre til en positiv beslutning. Motivasjon er andre faktor som spiller stor rolle, og er forskjellig fra person til person (wikipedia.org). Budskapet vårt omhandler å få bedriftene til å ansette renholdsfirmaer som er godkjente, derfor vil vi rette mot et overtalelsesforsøk ved å få frem budskapet ut på markedet. Ved bruk av reklameannonse er det derfor svært viktig å få frem budskapet på en oppmuntrende metode for å gi dem høy motivasjon. I dette tilfellet vil flere bli mer motiverte til å engasjere seg i innholdet da det går innenfor lover som berører dem. Her skiller den også mellom kognitiv eller affektiv vei. Vi satser mot den affektive retningen som er med på å fange fornuften. Slik vil publikum kunne endre holdningen mot arbeidstilsynets nye lovgivning, og unngå straff for lovbrudd. Største grunnen til at bedrifter tar i bruk svart arbeid kommer av at motivasjonen deres er å betale arbeidstakerne minst mulig for å spare til seg mest mulig.

6.0 Problematisering
For å fremme Arbeidstilsynets godkjenningsordning, skal det utarbeides en holdningskampanje. Formålet med en holdningskampanje er å endre holdningene til personer som tilhører en bestemt målgruppe, slik at dette medfører til endret atferd. En holdningskampanje benyttes som et virkemiddel for å appellere til både intellekt og følelser. Før man begynner en holdningskampanje er det viktig å finne målgruppen og identifisere problemene. (ndla.no)

Arbeidstilsynet krever at alle bedrifter med behov for renhold benytter seg av godkjente rengjøringsfirmaer. Et problem Arbeidstilsynet legger stor fokus på er økt bruk av svart arbeid. (NHOservice). Arbeidstilsynet og NHO ønsker økt fokus på svart arbeid for å unngå at renholdsbransjen tiltrekker seg kriminalitet og skaper kritiske arbeidsforhold. Det kan for eksempel ta vekk tryggheten til renholdsarbeidere ved at deres rettigheter ikke blir ivaretatt. De har ikke en kontrakt på papir som kan støtte de under eventuelle uheldige arbeidsforhold.

På samfunnsplan kan det være et problem ved at det offentlige taper penger. (wikipedia.org) Svart arbeid vil si at det ikke betales skatt, trygdeavgift, merverdiavgift eller arbeidergiveravgift, og det har mye å si for den statlige økonomien. I tillegg skaper det konkurranse ovenfor de som driver “hvitt” arbeid på et annet plan enn det generelle markedet.

For å kunne fremme de nye lovene og forskriftene, må det benyttes en riktig strategi. Holdningene om bruk av svart arbeid må endres, og som nevnt skal det benyttes en positiv vinkling for å opplyse om godkjenningsordningen. Dette kan være en utfordring fordi svart arbeid er en enkel løsning med minst mulig utgifter.

Svart arbeid er billigere, og det kan hevdes at for å bygge opp et navn, eller bli tilkalt tilbake, må “svarte” arbeidere gjøre en god innsats, i motsetning til “hvitt” arbeid som kan gjøre en middels jobb, men samtidig kan være trygge og sikre på at de får beholde stillingen. For eksempel har mange arbeidere i Norge et medlemskap i Landsorganisasjonen, der noen av de viktigste fordelene er avtalefestet lønn og arbeidstid, innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår, samt LO i ryggen (lo.no). Man har i tillegg, ved et medlemskap i LO, rettslig støtte samt en god innføring i de rettighetene man har. Svarte arbeidere har derimot ikke kontrakter eller LO å lene seg på, og har derfor større grunn til å gjøre en god innsats, noe som kan virke appellerende for arbeidsgiver.

Vi ønsker å vinkle vårt budskap mot troverdigheten til bedriftene. Med dette menes det at hvis bedrifter velger å følge forskriftene og lovene til Arbeidstilsynet, vil dette hjelpe med å fremme troverdigheten til deres. Dette utgjør en vinn-vinn situasjon for Arbeidstilsynet, renholdsarbeiderne og bedriftene.

Annonseskissene skal bidra med å endre holdningene og den vante atferden i bransjen. Det ønskes derfor at annonseskissene skal inneholde et tydelig budskap som skal virke effektivt.
Kommunikasjonskampanjen må skape nye assosiasjoner til Arbeidstilsynet og gi et godt etterlatt inntrykk. Kommunikasjonskampanjen skal fremme godkjenningsordningen med en positiv vinkling slik at målgruppen blir overbevist. (unco.edu)

7.0 Situasjonsbestemt- og personlig interesse

Slik Rybakken nevner, har vi alle våre egne interesser, og dette gjelder også for bedrifter. I dette tilfellet skal vi fremme en situasjonsbestemt interesse, i tillegg til at det er et tema med generell lite interesse. Det finnes to typer av interesse: situasjonsbestemt interesse og personlig interesse. Vi skal her fokusere hovedsakelig på situasjonsbestemt interesse, men det skal nevnes at personlig interesse som regel kommer først. Situasjonsbestemt interesse er mer av en spontan, forbigående og miljømessig aktiv type interesse, mens personlig interesse er mindre spontan og utholder en personlig verdi og aktiveres internt i en person. Det er fokus på situasjonsbestemt interesse siden det er en kampanje som skal opplyse bedrifter om forskriftene de må følge. (unco.edu)

Denne kampanjen skal øke oppmerksomheten rundt den nye lovgivningen ved å engasjere bedriftene til å ansette renholdsfirmaer som er godkjente. Arbeidstilsynets undersøkelser fant ut at 75 % av bedrifter ikke har fått med seg de nye lovene fra 2012, så det er åpenbart at det ikke er fremmet godt nok. Derfor gjelder det å skape større interesse rundt tema, fordi interesse øker behovet for å lære. Schraw, Flowerday, og Lehman nevner i sin artikkel at det er tre grunnleggende strategier for å øke en situasjonsbestemt interesse. Det er 1) å tilby bedriftene meningsfulle valg, 2) å nøye velge tekster og språkbruk som er relevant og appellerende til bedrifter med behov for rengjøringshjelp, og 3) å hjelpe bedriftene til å få tilgang til passende bakgrunnskunnskap om de nye forskriftene. (Unco.edu)
Den første strategien er svært viktig. Når det kommer til valg, så er det ett galt valg, og et riktig valg. Det gale valget vil være å ignorere den nye lovgivningen, og det riktige valget vil være å ansette et godkjent renholdsfirma. Derfor er det viktig at bedriftene har kunnskap om den verdien som hører til det å ta det riktige valget. Her vil alt fra ordentlig rengjøring til de ansattes rettigheter spille inn. Bedriftene stilles til å ta et valg, og det kan gi de en følelse av ansvar som kan motivere til å ta det riktige valget. (unco.edu)

Den andre strategien går ut på å velge riktig språkbruk og tekster i annonseskissene for å nå ut til bedrifter. Det er viktig å benytte en språkmetode som er forståelig og flyter godt sammen. Hvis en tekst ikke er relevant for leseren, når man ingen mål. I tillegg er det viktig at det er noe som «popper ut» i teksten, og det kan fungere som et spennende øyeblikk. Uten et slikt øyeblikk kan det hende at leseren slutter å lese fordi den situasjonsbestemte interessen har avtatt. (unco.edu)

Sist, men ikke minst, kommer ideen om å hjelpe bedriftene med bakgrunnskunnskap knyttet til selve lovgivningen. Jo flere som vet hvorfor disse forskriftene har tatt plass, desto færre er det som vil ignorere de. De nye forskriftene ble satt i 2012, så det skal nevnes at det er en ganske ny lovendring, men det er en viktig endring som må bli opplyst om. Det er viktig å forstå hva bedrifter tenker og innehar av kunnskap om både rengjøringsfirmaer og forskriftene, slik at vi med vår kunnskap kan trigge interessen.

8.0 Signaler

Rybakken skriver at alle ting vi omgir oss med sender sine visuelle og andre sanselige signaler mot oss. Dette er noe vi som mennesker tar opp, og vi tiltrekkes av disse signalene. Raskt identifiserer vi det vi ser, og signaler som blir sendt skaper et bilde og betydning, slik at vi ser hvordan ting henger sammen. (Rybakken 75)
De visuelle signalene har en jobb å gjøre fordi det er noe som skal påvirke oss på en logisk og velkjent måte. Signaler man benytter skal kunne assosieres til fokuset i det man kommuniserer. Med det i bakhodet ønsker vi å sende de signaler som kan påvirke bedrifter til å følge de nye forskriftene som er satt. Som nevnt ønsker vi å fokusere på et positivt og oppmuntrende budskap i kampanjen, så det gjelder å benytte seg av de signaler som representerer renhold og det å følge loven på en positiv metode. Her ønsker vi å benytte stedfortredende signaler. Det vil si at vi bruker signaler fra elementer som kan assosieres med det vi ønsker å kommunisere. (Rybakken s.80) Her skal det å følge loven og renhold være de signaler vi ønsker å fokusere på. Det skal i annonsene signaliseres at rengjøringen og loven skal gå hånd i hånd for å skape en ren og god fremgangsmåte. Dette skal gå igjen i den positive vinklingen i budskapet.
Som nevnt ovenfor ønsker vi å benytte oss av stedfortredende signaler som er hentet fra andre elementer enn nøyaktig det som er tema. Derfor skal kampanjen signalisere renhold i henhold til loven.

I annonseskissene ønsker vi å benytte oss mye av fargen hvit da dette representerer renhet og hvitt arbeid. I kristen tradisjon står hvit farge for renhet og uskyld, og det er relevant for denne kampanjen da tema er å følge en ny lov som er satt. (wikipedia.org) Det skal også benyttes mye av nøytrale og kalde farger for å representere det rene, uten at det popper opp noen distinkte farger. Fargen grønn skal spille på det miljøbevisste, eller “de grønne valgene.” Dette er fordi det grønne representerer natur, liv og vekst, noe som kobles til det miljøgrønne. (wikipedia.org)
Det er benyttet mye blått i annonseskissene for å støtte opp den passive, nøytrale og rene metoden som er benyttet med de andre fargene. (snl.no) I kristen tro blir fargen blå assosiert med trofasthet, sannhet og oppriktighet, som kan støtte opp symbolikken i annonseskissene. (snl)
I tillegg skal det være fokus på rene lokaler hos bedrifter som ønsker å bli tatt seriøst og som fremmer det å «utføre ting riktig». Det vil si at bedrifter som følger sine plikter og benytter renholdsarbeidere som er godkjente, vil være de bedrifter som blir oppfattet som seriøse aktører. Her spiller i tillegg det å benytte seg av bærekraftige- og miljøvennlige produkter stor rolle, da alle nye kontorbygg er nødt til å være miljøbygg (tu.no).
Bedrifter som er på jakt etter et renholdsselskap er allerede i tankegangen «vil ha det rent», så det vil være appellerende å gå for et slikt rent, pent og positivt budskap. Ved å bruke en visuell identitet som får disse «rene lovriktige» signalene kommunisert kan det formidle og knyttes opp mot en bedrift som representerer ærlighet, oppriktighet og troverdighet. Det kan videre føre til at bedriftene i seg selv signaliserer høy kompetanse og at de er seriøse aktører.

Av og til, for enkelte produkter eller temaer er vi nødt til å følge etablerte normer. Rybakken mener dette er enten fordi produktet, eller i vårt tilfelle temaet «renhold og følge forskrifter», har liten generell interesse , eller fordi signalene er instinktivt begrunnet. «[…] kluten er hvit fordi den skal gjøre rent» (Rybakken s.77) De fleste bedrifter ønsker bare å ha det rent, uten å legge så mye i det. Derimot vil en seriøs bedrift anse renholdsarbeid som et fag og en kompetanse. For eksempel har vi NHO Service som tilbyr sine medlemmer forskjellige opplæringskonsepter innenfor renhold. (renholdsportalen.no) Dette er en renholdsportal som under seg har flere godkjente renholdsbedrifter under seg fra hele Norge. Her er det lagt stor vekt på kompetanse og renhold som et faglig arbeid.

9.0 Reklamens kontekstuelle betingelser

Før vi kan begynne med annonseskissene er det viktig å se på konteksten. Kontekstualitet handler om mottakers fortolkning av et budskap ut ifra situasjon, erfaring og sosial tilhørighet (s. 120 annonsen). Derfor er det vesentlig å se omgivelsene, kulturen og samfunnet før man begynner på en annonse med et budskap. Som annonsører ønsker vi å kommunisere og fremme godkjenningsordningen, samt det positive ved det. Da er det viktig at bedriftene forstår konteksten kampanjen går utifra. Derfor er det i tillegg viktig å ha en kommunikasjonsforståelse i henhold til bedrifter med behov for renholdtjeneste. Ved bruk av tidligere nevnt interessevekking, og de nevnte signaler som skal benyttes kan det skape en kommunikasjonsforståelse hos målgruppen samt at de kan relatere seg til budskapet.

Det settes fokus på kontekst for å få en oversikt og forståelse for hvordan ting henger sammen i samfunnet. Dermed har man et godt grunnlagt for hvordan man iscenesetter budskapet vårt slik at det kan lettere relateres til hos målgruppen. Det gjelder å ha en forståelse for samfunnets, eller målgruppens virkelighet, slik at man som annonsører kan reprodusere og implementere dette i virkeligheten til budskapet på en tydelig og rutinemessig metode.

Etnometodologene Harold Garfinkel og Aaron Cicourel har utprøvd teorien til Alfred Schütz (1962) ved hjelp av analyser om hvordan vi mennesker praktisk handler, samhandler og kommuniserer. Teorien til Schütz handler om sosiale strukturer i hverdagslivet. Etnometodologene har vært opptatt av å finne ut mer om de mer formelle strukturerene bak de praktiske handlingene og hvordan hverdagslige aktiviteter danner en bestemt form (wikipedia.org). Fokuset er å forstå konteksten og hva som foregår i samfunnet. Som etnometodolog var Garfinkel interessert i å finne ut forklaring på sosial fakta (wikipedia). Garfinkel forklarer i boken “Studies in Ethnomethodology” (1967) at mennesker iscenesetter aktiviterer på en måte at deres natur skal bli tilgjengelig for andre. Han skriver videre at sosiale aktiviteter skapes og iscensettes gjennom metoder som på en uproblematisk måte gjør den tilgjengelig for andre.

Selfors forteller at det er i tillegg viktig å se sammenhengen mellom språk og bildet. Hvis ikke kan man fort risikere at budskapet i annonsen ikke blir formidlet riktig. Videre viser Selfors til en historisk modell i Annonsen om at kommunikasjonen har endret seg fra 1910 til 1980 (s.127). Fasen mellom 1970 og 1980 viser til at kommunikasjonen må rettes etter forbrukernes livsstil. Modellen forteller oss at den sosiale konteksten har økt gjennom årene. Det er med dette relevant å se på livsstil og det sosiale før en begynner med annonseskisser.

10.0 Konklusjon

I vår holdningskampanje ønsker vi å bruke en positiv vinkling i annonsene. Annonsene våre skal inneholde signaler og farger som representerer renhet, troverdighet, og pålitelighet.
Som nevnt tidligere tar man i bruk en holdningkampanje for å endre holdning og atferd, og strategien vi velger å bruke går ut på at vi skal sende signaler slik at bedrifter forstår Arbeidstilsynets krav. Vi skal kommunisere og opplyse om godkjenningsordningen slik at bedrifter med behov for renhold ikke kan ignorere det.

I tillegg har det vært fokus på å skape interesse rundt godkjenningsordningen. Det er et tema med generelt lite interesse, i tillegg til at forskriftene ikke er fremmet godt nok. Derfor ønsker vi å skape interesse ved å benytte de tre nevnte strategiene for å øke behovet for å lære. Interesse fører til økt behov for å lære, som øker forståelsen og kunnskapen om bakgrunnen til den nye ordningen. Dermed kan det minske sjansen for at dette blir ignorert av bedriftene.

Når det kommer til det visuelle har vi benyttet signaler og farger som kan representerer for våre teorier. Det visuelle språket forteller leser hva som er fokus i annonsen, i tillegg til at det støtter opp teksten i annonsen. Blått er brukt for å vise til det oppriktige, grønt representerer det miljøvennlige, og hvitt for det rene og pene. Dermed vil leserne, eller målgruppen, videre koble dette til hvordan de ønsker å representere sin bedrift. Målet vårt her er nettopp det; at bedrifter ser våre annonser og ville ønske å representere det de ser.

Vi ønsker å ta i bruk modellene Dagmar og ELM for å forståelse for målgruppen vår. Med disse modellene øker vi bevisstheten til bedriftene slik at våre annonser er tydelige for de.

Som tidligere nevnt er det viktig å se sammenhengen mellom budskapet og teksten i annonsene. For å unngå noen som mistolkninger av annonser er det vesentlig at budskapet er svært tydelig. Dette gjør vi ved å bruke farger som hvitt, grønt og blått symboliserer det vi ønsker å fremme. Fokuset på kontekst er for å få forståelse for hvordan ting henger sammen i samfunnet og hvordan vi skal nå ut til bedriftene. Dessuten ønsker vi å spille på troverdigheten til bedriftene i våre annonser. Slik at de bedrifter som ønsker å bli sett på som store bedrifter med makt, også ønsker å benytte godkjente renholdfirmaer.

11.0 Litteraturliste

NDLA.no
Nyborg, Jone Nikolai og Tørdal, Ragna Marie. Lesedato: 8.5.14 Holdningskampanjer
(http://ndla.no/nb/node/92820)
Renholdsportalen.no
Lesedato: 8.5.14 Forskrift http://renholdsportalen.no/category.php/category/Forskrift/?categoryID=328 Lesedato: 8.5.14 Kompetanse http://renholdsportalen.no/category.php/category/Kompetanse/?categoryID=315 Rybakken, Bjørn. Visuell Identitet. Abstrakt forlag AS 2004 3. opplag, Oslo.

Seehusen, Joachim, TU Bygg. De som ikke skjønner at det er et skifte på gang vil bli frakjørt. Publisert 23.januar 2014. Lesedato: 7.5.2014 http://www.tu.no/bygg/2014/01/23/-de-som-ikke-skjonner-at-det-er-et-skifte-pa-gang-vil-bli-frakjort

Selfors, Stein Erik. Annonsen. Abstrakt forlag AS 2004 3. opplag 2010, Oslo.

Selfors, Stein Erik Bill Bernbachs reklamesyn. Abstrakt forlag AS 2002, Oslo.
SNL.no
Lesedato: 7.5.14 Blått http://snl.no/bl%C3%A5tt Wikipedia.org

Lesedato: 10.5.14 Hvit, Symbol og Kjennetegn http://no.wikipedia.org/wiki/Hvit#Symbol_og_kjennetegn Lesedato: 10.5.14 Svart Arbeid http://no.wikipedia.org/wiki/Svart_arbeid Lesedato: 12.5.14 Grønn http://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nn grønn farge bror
Lesedato: 11.5.14 Etnometodologi http://no.wikipedia.org/wiki/Etnometodologi Lesedato: 7.5.14 Elaboration Likelihood model (ELM) http://en.wikipedia.org/wiki/Elaboration_likelihood_model Wordpress.com
Lesedato: 10.5.14 Evaluering av reklameuttrykket http://omdnorwayblog.wordpress.com/category/11-c-evaluering-av-reklameuttrykket/ VEDLEGG I

Merkevarehjul – Godkjenningsordning for renholdbedrifter

1) Egenskaper: Ærlighet, lovlig, kompetanse, rent, ekte, gode verdier.

2) fordeler: omdømme, følge loven, ingen bøter, unngår straff, rettigheter til de ansatte, trygghet,

3) verdiopplevelse: Ved å følge loven kan bedrifter for det første unngå straff, men på den positive siden skaper det trygghet for alle parter innvolvert, samt at det sikrer de ansattes rettigheter. Dette kan videre bygge omdømmet til bedrifter som benytter seg av godkjente renholdstjenester på en positiv måte.

4) personlighet: Troverdig, ærlig, oppriktig, seriøs aktør, genuin.

VEDLEGG II
KREATIV BRIEF

1) Hvilket problem skal kommunikasjon løse?
Kommunikasjonen skal spre budskapet om godkjenningsordningen på en effektiv måte.
2) Hvem er målgruppen? Hva motiverer dem?
Målgruppen er bedrifter med behov for rengjøringsfirmaer. Motivasjonen deres er å betale arbeidstakerne minst mulig for mest mulig.
3) Hva skal målgruppen si eller tenke etter å ha mottatt budskapet?
Målgruppen skal forstå de nye forskriftene og lovene til Arbeidstilsynet, og få lyst til å følge dette. Bedriftene skal tenke at de ønsker å følge de nye forskriftene fordi de ønsker å bevare involverte ansattes rettigheter, i tillegg til at de ser på seg selv som seriøse, troverdige og oppriktige aktører og derfor føler seg pliktige til å følge lovverket.
4) Hva er vårt differensierende løfte?
Vårt løfte er å spre budskapet om at de bedrifter som følger godkjenningsordningen får flere fordeler. Alt fra et godt omdømme, til trygghet hos ansatte hos begge parter.
5) Hvilke bevis støtter opp under dette løftet?
Forskriftenes formål støtter opp løftet. “Forskriftens formål er å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i renholdsvirksomheter.” (renholdsportalen.no)
6) Hva kan hindre dem i å gjøre som vi ønsker?
Svart arbeid som tilbyr markedets laveste pris kan hindre i å ansette godkjente renholdsfirma.
7) troverdigheten og gjennomslaget for vårt budskap?
Det er en lov som bedrifter er pålagt til å følge, og bedrifter kan bli straffet for å ikke følge godkjenningsordningen.
8) Hvordan kan media forsterke vårt budskap?
Media kan opplyse og fokusere på godkjenningsordningen i forskjellige nyhetsportaler. Det skal i tillegg være stor fokus på annonseskisser i Dagens Næringsliv, Finansavisen, DN.no og Hegnar.no.

VEDLEGG III

VEDLEGG IV

VEDLEGG VII