Emne nr: 12, 11 og 10
12. Staten og bedriften (2)
11. Innovasjon og samfunn (2)
10. Hvordan skapes og utvikles bedrifter (1)

12. Statens rolle i den økonomiske historien * Under merkantilismen, hierarki og ”Good trade” * Etter Adam Smith, 1776 Nattvekterstaten * Spredningen av den 1. industrielle revolusjon, GB 1850 * Økt proteksjonisme før og etter 1. verdenskrig * Tvunget liberalisering og gjenoppbygging etter 2. verdenskrig, gullalderen 1950-70 * 1971 og 73, stagnasjon og nye betingelser * Fra 1980 økt tro på markedet * Forsterket etter Berlin-muren og Sovjet-imperiets fall 1989/1990 * Fra 1990-tallet nettverk og klynger * Statens rolle etter Lehmann Brothers 15. september 2008 og ”finanskrisen”, nasjonale tiltakspakker, Keynes og/eller nasjonalisme?
12. Staten og bedriften * Den nordiske modellen * Klassekompromisser i mellomkrigstiden * E.2VK velferdsstater * Sikkerhetsnett * Blandingsøkonomi * Sterk eiendomsrett * Blandingsøkonomi * Tillit * Politisk konsensus * Sammenpresset lønnsstruktur * Flexisecurity * Sejersted: Demokratisk kapitalisme * WTO

11. Næringsklynger (clusters) * Schumpeter II, institusjonalisering av innovasjoner * Det kan ses på som en fleksibel spesialisering. * De små bedriftene erstatter på en måte storbedriften, fordi de til sammen utgjør en stor enhet. * Silicon Valley * Norske klynger: * Høyteknologisk næringsklynge i Kongsberg/ Vestfold-området, * Turisme indre Østlandet * skipsindustri på Vestlandet og Sørlandet. * Klynger kan også omfatte miljøer innenfor flere land.

11. Ny norsk næringspolitikk * Før: Statlige satsing på sektorer og bedrifter * Nå: Identifisere, skape og stimulere * innovasjonssystemer og/eller * næringsklynger * Innovasjon Norge sentral i dette arbeidet * Militærindustrielle kompleks vs ”et olje-industrielt kompleks” eller ”et shipping-industrielt kompleks”? * Hvem er hersker og hvem er tjener av stat og bedrift?

10. Invensjon, innovasjon og diffusjon, Schumpeter I * Det er ikke de gode tidene som skaper innovasjoner. * De kommer som en funksjon av kriser. * Kriser skaper entreprenører som er i stand til å se muligheter der andre ikke ser det.
Følgende system er viktig:
Fase 1: Invensjon: Oppfinnelse
Fase 2: Innovasjon: Kommersialisering av oppfinnelsen.
Fase 3: Diffusjon: Spredning. Emne nr: 9, 8 og 7 9. Bedriften og globalisering (4) 8. Eierskap og styring (3) 7. Hvem leder bedriften? (5) 9: Globalisering * Globalisering kan ses som en prosess der verden knyttes tettere sammen gjennom reduksjon av hindringer for samkvem mellom mennesker. * Prosessen har økonomiske, teknologiske, rettslige, kulturelle og politiske dimensjoner. * På det økonomiske området dreier globalisering seg om nedbygging av hindringer for bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer og økt omfang av slike bevegelser. * Vi er inne i den andre globaliseringsprosessen som begynte å skyte fart i industrilandene rundt 1950. * Fra 1950 til 2000 ble verdens produksjon av varer og tjenester seksdoblet * Verdenshandelen er blitt atten ganger større. * Fra midten av 1980-tallet har det vært en sterk vekst i grense-overskridende kapitalbevegelser. 9. Drivere av globalisering 1. Nytt økonomisk paradigme (nyliberalistisk ideologi) 2. Spredning av internasjonale styringsmodeller og regulering 3. Spredning av finans og kapital 4. Spredning av IKT 5. Sosiale og kulturelle tilnærminger 9. Multinasjonale selskaper * Enkelte bedrifter i noen bransjer investerer i utlandet for å tjene penger * Koordinering og kontroll kan foregå flere steder innen et land eller også utenfor * Avstand kombinert med ulike systemer av forretningsdrift, politikk og lover * Overføring av ideer og ferdigheter mellom land * Betydningen for landet av å ha utenlandskontrollerte firma * FDI og OLI 9. FDI og OLI * Foreign direct investment (FDI) * FDI er et instrument rettet mot å få kontroll over verdiskapningprosesser i utlandet * Multinasjonale selskaper starter med en FDI * Direct (direkte), som skiller det fra porteføljeinvesteringer (finansielle)

8. Eierskap og tre industrielle revolusjoner 1. industrielle revolusjon * Eieren var driver, leder og nyskaper 2. industrielle revolusjon * Eierrollen viktig, men ble spredt. Lederen kommer og er driver og nyskaper 3. industrielle revolusjon * Eierrollen rehabiliteres, samtidig som lederrollen forblir viktig og kompetente ansatte blir viktigere enn før 8. Organisasjonsstruktur – M * Multidivisional Form (M-form) * Utviklet av Alfred Sloan, adm. dir. i GM 1924 * Inndelt i divisjoner/forretningsenheter

8. Organisasjonsstuktur – U * Unitary form / Functional form (unidivisional) * Inndelt i funksjonelle enheter med tilhørende oppgaver

8. Ulike typer eierskap Hvor mye deltar en i bedriften / på hvilken tidshorisont investeres det | Passive eiere | Aktive eiere | Langsiktige eiere | Kapitalplasserere
(tålmodig kapital) | Industrielle investorer (kan sammenlignes med gamle industriherrene) | Kortsiktige eiere | Porteføljeforvaltere (aksjefond, pensjonskasser) | Finansielle restrukturerere (tar mer aktivt del i omstillinger, fryktet og hatet iflg. læreboka) | Kilde: Artikkelsamlingen , s. 237 7. Hvorfor dukket den lederstyrte bedriften opp? * Administrativ koordinering mer effektivt enn markeds-løsninger (synlige hånd) * Fordelene ved internalisering gjennom å samle mange enheter i bedriften var et resultat av lederhierarkier * Den moderne lederstyrte bedriften dukket opp da volumet på den økonomiske aktiviteten ble høyt

7. Hvorfor har det lederstyrte selskapet vist seg så vellykket? * Etablerte hierarkier ble en kilde til kontinuitet, makt og vekst * Lederkarrierer ble i økende grad profesjonalisert og ”tekniske” * Lederskapet ble adskilt fra eierskapet * Karriereledere har prioritert langsiktig stabilitet og vekst fremfor kortsiktig profitt * Lederkapitalismen har endret bransjene den har operert i 6. og 8. Prinsipal – agentteori * Interessekonflikt * Bedriften som et knippe av kontrakter * Beslutningsprosess og risikoformer * Assymetrisk informasjon * Skjulte egenskaper (ex ante problem) * Skjult handling/”moralsk hasard” (ex post problem) * Ex ante: på forhånd * Ex post: i etterhånd

7. Lederkapitalisme først og fremst amerikansk * Lederkapitalisme er lik ”profesjonell kapitalisme” (USA: konkurranseorientert) * Storbritannia: personlig kapitalisme * Tyskland: samarbeidsorientert kapitalisme * Japan: nettveksorientert kapitalisme * Skandinavia: ”demokratisk” kapitalisme 7. Tyske og amerikanske ledere USA knyttet til storforetaket og de frie profesjoner
Amerikansk MBA
Amerikanske jurister – private
Profession
Karriere – utvikles underveis
Profesjonalisering, framskritt og rasjonalisering
Settlement samfunn/frontier tradisjon
Mekanisk syn
Markedet og det sivile samfunn
General managment idealet
Bedriftsrådgivning
Mangel på adel og laug gir sterk middelklasse
World mastery
Enhver er sin egen lykkes smed
USA knyttet til storforetaket og de frie profesjoner
Amerikansk MBA
Amerikanske jurister – private
Profession
Karriere – utvikles underveis
Profesjonalisering, framskritt og rasjonalisering
Settlement samfunn/frontier tradisjon
Mekanisk syn
Markedet og det sivile samfunn
General managment idealet
Bedriftsrådgivning
Mangel på adel og laug gir sterk middelklasse
World mastery
Enhver er sin egen lykkes smed De tyske mandariner – statsbyråkrati og embedsmannsstat
Tysk bedriftsøkonom
Tyske jurister – offentlige
Bildung – dannelse
Fellesskapets interesser
Utdanningsborgerskapet
Fagopplæring
Mester-lærling
Beruf = yrke, kall
Laufbahn – forutbestemt
Standen, yrket og nasjonen
Utdanningssystemet – yrke og teknikk
Wissenschaft & Arbeitsfreude
Organisk syn
Fagtradisjon og yrkesidentitet
Bli ved din lest
De tyske mandariner – statsbyråkrati og embedsmannsstat
Tysk bedriftsøkonom
Tyske jurister – offentlige
Bildung – dannelse
Fellesskapets interesser
Utdanningsborgerskapet
Fagopplæring
Mester-lærling
Beruf = yrke, kall
Laufbahn – forutbestemt
Standen, yrket og nasjonen
Utdanningssystemet – yrke og teknikk
Wissenschaft & Arbeitsfreude
Organisk syn
Fagtradisjon og yrkesidentitet
Bli ved din lest

Emne nr: 6, 5 og 4 6. Etiske problemstillinger (1) 5. Bedriftens samfunnsansvar (2) 4. Egeninteressens problem (1) 6. Sammenligning av etiske teorier | Konsekvensetikk | Sinnelagsetikk | Dydsetikk | Rettighetetikk | Eksempel | Smiths uilitarianisme | Kantiansk Pliktetikk | Aristotelisk moralteori | John Rawls | Abstrakt beskrivelse | En handling er riktig hvis den fremmer de beste konsekvensene | En handling er riktig hvis den er forenling med en moralsk regel eller prinsipp | En handling er riktig hvis den er forenling med hva en dydig (moralsk) person ville gjøre i situasjonen | En teori om rettferdighet. Rettferdig ulik-het. | Fire nivåer for CSR (interessentmodell) Vær en god borger

Vær etisk

Adlyd loven

Profitt
Vær en god borger

Vær etisk

Adlyd loven

Profitt
Til beste for andre uten økonomisk vinning

Prøver å gjøre det rette og unngår tvilsom praksis

Følger de lover og regler samfunnet pålegger dem

Tjene penger til investorene
Til beste for andre uten økonomisk vinning

Prøver å gjøre det rette og unngår tvilsom praksis

Følger de lover og regler samfunnet pålegger dem

Tjene penger til investorene

Hva er Corporate Social Responsibility?

4. Egeninteressens problem * Religiøst kall (Max Weber) * Skille eksterne/interne sfærer (Max Weber) * Handel og markeder er frigjørende/ siviliserende * Spørsmål: Har det vært, eller vil det alltid være det? * Egeninteresse er ikke lik egoisme * den omsorgsfulle bedriftsleder/ slaveeier * Det nytteetiske perspektivet * Se på om konsekvensene er gode, ikke intensjonene, jf. Smiths usynlige ånd / ”butcher & baker” eksemplet * Rettferdighet som rimelighet (jf. Rawls). * Frihet er nødvendig. Ulikheter må komme de svakeste mest til gode. * Markedet som underordnet middel (må likevel inneholde en god del moral for å fungere) * Politikk, statlige reguleringer ( ”staten redder oss”) * CSR (”bedriftene ”tar til fornuften”, opplyst egeninteresse”) Emne nr: 3. og 2 3. Bedriften og de tre industrielle revolusjonene (3) 2. Bedriften og aksjeselskapet (8) 3. Den 1. industrielle revolusjon (1770-1870) * Ledet av Storbritannia * USA; Frankrike, tyske stater fulgte opp * Nye organisasjoner: Fabrikken kommer * Vann- og dampkraft, maskiner, fabrikkorganisering, klokken regulerer arbeidet, flere hundre ansatte * Nye produkter * Bomullstøyer, dampmaskiner, jernredskaper, stentøy 3. Den 2. industrielle revolusjon (1870-1970) * Ledet av USA, Tyskland, Storbritannia * Storforetaket kommer * Vertikal- og horisontal integrasjon, masse-produksjon, massemarkedsføring, mange tusen ansatte, transportrevolusjon (jernbane, telefoni, bilen etc.) * Nye produkter * Metaller (stål, aluminium), kjemikalier, biler, telefoner, forbruksvarer etc. 3. Den 3. industrielle revolusjon (1970-i dag) * Ledet av USA, Japan, Europa og Kina * Nettverksbedriften kommer * Informasjonsøkonomi (rasjonalisering av prod), oppsplitting av selskaper, globalt finansmiljø, stor service-sektor), transnasjonalt samarbeid, bedrifter av alle størrelser (men mindre enn før) * Nye produkter * IT-utstyr, miljøprodukter, nye materialer * 2. Lang kamp frem til aksjeloven av 1862 * Mengden selskaper avgjørende (jernbanen) * Enorm saksbehandling å gi tillatelse for staten * Først kom etableringsliberaliseringen i 1844 * Begrenset ansvar kom først i 1862 * Skepsis blant liberalistene (svindelargumentet) * Demokratiserings- og frihetsargumentene viktige * Frankrike og USA åpnet for dette * Loven en politisk konstruksjon, som setter selskapet under en viss samfunnskontroll 2. ”Uansvarlige bedrifter” – incorporation * Andre halvdel av 1800-tallet betydde fremveksten av ”uansvarlige selskaper” (A/S) * Limited liability/begrenset ansvar * ”Incorporation” – kroppsliggjøringen av bedriften * Bedriften blir et juridisk subjekt, ”en kropp” * Åpner for mange eiere og kjøp og salg av eierandeler * Skjedde over hele Europa og i Nord-Amerika * I Storbritannia ble aksjeselskapsdannelsen satt under kontroll av "Bubble act" i 1720, pga "South Sea Bubble" og det etterfølgende krakket. Det skjedde en liberalisering fra1860-tallet som igjen ga impulser til økt bruk av as-formen. 2. Hva forteller Adam Smith oss om denne loven? * Skotsk moralfilosof (1723-1790) * Hans økonomiske tenkning kom frem i boken An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776) * Smith mente markedet ordnet samfunnet * Moderne sosialøkonomi bygger mye på Smith * Men han var ikke tilhenger av begrenset ansvar * Hans analyse forteller mye om økonomien og den sterke veksten i antallet bedrifter 2. Adam Smith – Økonomisk vekst 1. Produktivitetsvekst skjer gjennom a) arbeidsdeling b) spesialisering 2. Økt handel gjennom større markeder 3. Viktighet av infrastruktur (transport og kommunikasjon) 4.Kredittsystemer 5. Kapitalakkumulasjon og reinvestering 6. Produktivt arbeid - Materielt produkt og overskudd 2. Hvordan øke velstanden? * Stimulere handel * Sikre effektivitet gjennom spesialisering * spesialisering inne i en bedrift eller mellom bedrifter ga økt arbeidsproduktivitet * Sikre konkurranse * bryte ned de priviligerte monopolene * Stimulere egeninteressen * for å stimulere arbeidet 2. Et “rettferdig samfunn”? * Smith oppmerksom på at samarbeid kunne redusere konkurransen * staten måtte regulere * Smith mente at kapitalistene ikke burde lede samfunnet * Smith var for markedsmekanismene, ikke å la “markedet” styre seg selv * Markedsmekanismene er økonomiens usynlige hånd, som ordner noe som kan fortone seg som kaotisk 2. Smiths to bidrag * En samfunnsvisjon * la markedsmekanismene styre lever ennå * En vitenskap * moderne sosialøkonomi bygger mye på Smith * modellen for etterspørsel og tilbud – og markedsmekanismens ordnende prinsipper – lever ennå 2. Egeninteresse er ikke lik egoisme * Mild økonomisk egeninteresse positivt * Stopper religionskrigene og fanatisme * Individet ikke underkastet et høyere mål * Løser materialle utfordringer * Introduserer beregnelighet * Markedsoperasjoner er moralsk nøytrale * Praktisk samhandling mellom mennesker * Man opererer ut i fra egen kunnskap, derfor egeninteresse * Den private moral kommuniserer med markedet To ulike syn på bedriften * Aksjonærperspektivet (shareholder) perspektivet * Gi inntekter til eierne (fortjeneste) * Stakeholder ( interessent perspektivet) * Skaffe tilveie varer og tjenester for samfunnet * Skaffe arbeidsplasser * Gi inntekter til de ansatte (lønn) * Gi inntekter til staten (skatt, avgifter) * Være til nytte for lokalsamfunnet , landet og verden som helhet. * Corporate Social Responsibility ( Bedriftens samfunnsansvar) * Kan de to perspektivene forenes? * Skal bedriften bare konsentrere seg om å tjene penger eller må den ha en større misjon? Hvorfor har vi bedrifter? I. Firma som økonomisk system: Hierarki i stedet for marked II. Prismekanismen medfører kostnader: Forhandlinger, marketingkostnader. Bedrifter III. Utfører så mange interne transaksjoner som det er lønnsomt. Bedrifter blir gradvis mindre effektive når de vokser. IV. Arbeidsdeling og spesialisering: Adam Smith og nålefabrikken V. Kostnadskurven for firma: Lønner seg å produsere flere produkter? VI. Arbeidsgiver og arbeidstaker: Principal - agent

* Eierne * Ansatte * Lokalsamfunnet * Nasjonen * Eierne * Ansatte * Lokalsamfunnet * Nasjonen
Hvem er bedriften til for – interessenter:

Tre perspektiver på Bedriften * Effektivitet- Lave enhetskostnader * Spesialisering - i bedrifter, innenfor bedrifter * Produksjonssystemer - Lave enhetskostnader * Omfattende forretningssystemer - Distribusjon, lagerhold, hurtighet, markedsmakt * Kreativitet- Nyskapning * Nyskapning, innovasjon - etablering av bedrifter, ny teknologi, nye produkter, forretnings-systemer * Enkeltindivider - Gründere, entreprenører * Grupper - bedrifter, konstellasjoner av bedrifter, nettverk * Makt og legitimitet - Styring, samhandling * Eierskap og lederskap * Kvalifiserte medarbeidere * Historisk betinget autoritet - Senioritet, paternalisme * Ansvarlig opptreden - CSR, ”Codes of conduct” * Samarbeid, samhandling
The Nature of the Firm – Coase 1937 * Bedrift og marked er alternativer – den synlige og usynlige hånd * Internt i bedriftene er prismekanismen opphevet og erstattet av ordrer (hierarki) * Et foretak blir etablert når kortsiktige markedskontrakter ikke er hensiktsmessige * Man sparer kostnader ved å samle aktiviteter innenfor et foretak * I markedskontrakter er partene uavhengige * I hierarkikontrakter har den ene part akseptert å følge lederens ordrer * Coase satte søkelys på transaksjonskostnadene (informasjons- og kontraktsarbeid) * Etablering av foretak kan redusere transaksjonskostnadene og effektivisere produksjonen
Coase la grunnlaget for en teori med vekt på marked/hierarki og transaksjons-kostnader/ kontraktsrelasjoner

Mulige eksamenoppgaver 1. Redergjør for hva som menes med egeninteressens problem. Drøft deretter ulike måter å løse dette dilemmaet/problemet 2. Redergjør for hva vi mener med en industriell revolusjon. Drøft viktige forskjeller mellom de tre industrielle revolusjonene. Trekk inn eksempler fra pensum. 3. Redegjør for hovedtrekkene Joseph A. Schumpeters teori om innovasjon og entreprenørskap. Drøft de viktigste forskjellen mellom de kaller Schumpeter I og II. 4. Diskuter for hva som ligger i begrepet Corporate Social Responsibility. Drøft deretter det som menes med samfunnsansvarets dilemma. 5. Gjør rede for hvorfor bedrifter kan vokse i størrelse og virkeområde, og gjerne også går over landegrensene. Drøft kort hvilke utfordringer en slik utvikling kan medføre for bedriftene. 6. Gjør rede for hvordan forholdet mellom bedrift og samfunn i det som kalles ”den norske ( nordiske) modellen”. Drøft til slutt hva som kan være fordeler og svakheter med denne samfunnsmodellen sett fra bedriftens side i dag. 7. Forklar hva som forstås med historikeren Alfred Chandler sin påstand at en synlig hånd hadde overtatt for en usynlig hånd når det gjaldt bedriftens rolle i økonomien på 1900-tallet. Hvordan skjedde denne utviklingen og hva var bakgrunnen, ifølge Chandler? 8. Gjør rede for hvordan mange bedrifter endret sitt forhold til markedene og sin interne styring fra midten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Bruk gjerne eksempler fra ulike land for å belyse utviklingen. 9. Gjør rede for utviklingen etter 2. verdenskrig når det gjelder hvordan store selskaper (corporations) har forholdt seg til sine eiere og til andre eksterne aktører. Hva kan være bakgrunnen for at det vi kaller Bedriftens samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility) er blitt så framtredende når det gjelder mange bedrifters profilering av seg selv i dag? 10. Gjør rede for hvilke problemer som kan oppstå når eierskap av og ledelse i bedrifter blir adskilt. Redegjør for hvordan slike problemer kan motvirkes, og benytt gjerne konkrete eksempler fra ulike land for å belyse dette. 11. Gjør rede for på hvilke måter bedrifter kan være innovative. Hvordan kan det forklares at det skjer innovasjoner innenfor bedrifter, næringer eller større deler av økonomien? 12. Drøft Karl Marx sitt syn på privat eierskap til bedrifter under kapitalismen.